God helg, ja!
Her i heimen gjeng det i indianarhistorier av det stusselege slaget. Begrav mitt hjerte ved Wounded Knee, ein orgie i griskheit, svik, manipulering og overgrep mot urfolket i Nord-Amerika. Det finnest ein sjanger bøker som kallast "feelgood-bøker"; dersom det motsatte omgrepet ikkje alt finnest så burde det finnast opp for å skildre denne boka. For dette er ei "feelbad-bok".
Som lydbok så starta eg i dag på Tess of the d'Urbervilles av Thomas Hardy. Har kome knapt 2 timar i veg, og liker historia veldig godt. Det vil seie, det eg eigentleg liker så godt er forteljarstilen.
Men no får det vere bra med skriving, her skal det lesast ei økt.
Viser 1 svar.
"Begrav mitt hjerte..." er virkelig ei feelbad-historie. Har lest boka to ganger, kjente til deler av den fra før. Har flere indianerbøker i hyllene og kan anbefale flere feelbad-bøker i samme åndedrag; Blodmeridianen (Border Trilogy) av Cormac McCarthy og Du Finner Meg I Fjellene, om apachenes kamp av Dee Brown. Det var med sistnevnte i tankene jeg gikk løs på Apacheindianerne av Helge Ingstad nylig. Terningkast 6 fra meg på alle disse tre bøkene. Hjortefot var en behagelig oppvekstfigur i forhold. Han blir som Gluntan sammenligna med metallrock(...?).