Jeg er så enige i alt du skriver her,!! En slik sjelden bok som en blir oppriktig lei seg av når den er over. Dagboknotatene var en liten nedtur også for meg, men jeg opplevde dem ikke som urealistiske i det hele tatt. Ser egentlig fint for meg at det kunne vært sånn, særlig fordi han til dels "tvinges" til å skrive uten selv egentlig å ønske det og da vil skrivemåten oginnholdet bære et visst preg av motvilje /ambivalsensen. Synes også det kom godt frem hvor vinglete og usikker man kan bli på seg slev når en sliter psykisk. Ikke minst fikk han frem den uttalte selvforakten og dårlige samvittigheten han må ha bært rundt på hele tiden bak fasaden.. Det er iallfall slik jeg tolket denne delen av boka :-)
Du har et godt poeng der. Steinar er jo noe motvillig til hele skriveriene og det er derfor ikke rart at hele dagbokprosjektet blir noe halvhjertet. Sånn sett er notatene kanskje veldig realistiske likevel? Jeg klarer likevel ikke helt slippe følelsen av at det er Renberg, en forfatter som bevisst fyller inn de brikkene han vet at jeg som leser mangler for å forstå Steinar, som skriver. En autentisk dagbok for meg vil ofte være noe uforståelig når den leses av andre. Dagbøker skrives med tanke på seg selv som leser. Jeg tenker derfor at man ofte skriver i egenskapte koder eller refererer til selvfølgeligheter i sitt eget sinn.
Etter jeg hadde lest boka ble jeg sittende å fundere på hvilket grep Renberg kunne tatt i stedet for å gi oss tilgang til Steinars dagbok. - Uten at jeg fant en løsning jeg ble fornøyd med selv! En del av meg ønsket å få Liv Meretes perspektiv på våren og sommeren, men det måtte jo nærmest blitt en bokserie dersom vi skulle fått fortalt historien på ny..
Åh, nei, dette var bare en magisk leseropplevelse! Jeg hadde hjertet i halsen i flere timer og jeg nøt hver eneste personbeskrivelse.
Jeg ønsker meg mer av Tore Renberg i samme stil, og helst kort frem i tid!!