Bokelskere.no

Tirsdag, 31. januar 2017.

Har lest ut Kongens fald (dansk utgave).

Jeg har ikke lest noe tidligere av Johannes V. Jensen, så det var spennende å bli litt kjent med enda en nobelprisvinner.

Jeg er litt usikker på hva jeg synes om denne romanen. Ambivalensen rår.
Mange interessante personer og miljøer og tidskoloritt. Og jeg liker både språket og skrivestilen.
Under lesingen var det ofte at jeg ikke riktig forstod handlingsgangen og hvorfor personene opptrådte som de gjorde. Rett og slett litt rotete framstilling, etter min mening.

Det har vært lærerikt å følge diskusjonen her på tråden. Uten en del av innleggene ville det nok vært en enda større utfordring å lese boka ferdig. Felleslesing er flott. Takk.

Kapittelet "Grotte" forstår jeg ikke så mye av, "Carolus" derimot er et høydepunkt i romanen.

SITAT:
"Visdom fordobler Gaaderne
[ . . . ]
Carolus har ogsaa sagt mig, at man under abstrakt Tænkning efter et vist Tidsrum kommer tilbage til Udgangspunktet. Det vil sige, at i samme Øjeblik man nærmer sig den virkelige Løsning af et Problem, ophører Problemet at eksistere som saadant. Men selve Processen, der iøvrigt ytrer sig som Smærte, og hvis Udstrækning er ligegyldig, har jo sin Interesse og sin Værdi."
(s. 222 f. i min utgave).

Jeg gir Kongens fald terningkast 4(+)

Angåande kapittelet grotte, så viser det til ei myte om ei kjempekvern, der to jotnekvinner, Fenja og Menja som er tekne som trellar, får i oppdrag å kverne fram både det eine og det andre. Vel, dei får vel strengt tatt i oppdrag å kverne fram det eine, men kverner like godt fram det andre også.