Bokelskere.no

Enig med deg når det gjelder besøket i Lübeck: Motbydelig, kvalmende og frastøtende, men fascinerende likevel. Men hva forfatteren mener med "disse blodige linjene av Ovid", får jeg ikke helt tak på. Her er jeg også på tynn is, for Metamorfosene kjenner jeg ikke. Det varte jo lenge før Zacharias ble ferdig med å more seg, så han har trolig sitert flere linjer, som var mer blodige enn mugit et in teneris formosus obambulat herbis?

Fra mytologien har vi historien om Jupiter/Zevs som skaper seg om til okse og forfører (og bortfører) Europa. Mange billedkunstnere har framstilt denne scenen; noen ser Europa som et voldtektsoffer, andre som blid og fornøyd sexpartner. Likevel: En firbeint Jupiter ruslende blant kløver og timotei? Den store himmelguden redusert til fredelig beitende storfé? Kongens fall? Man kan fable om mangt og mye når forfatteren legger ut så underlige spor.

Jeg merket meg at Mikkel er forskrekket over å bli gjenkjent - har han møtt Zacharias før? Jeg måtte lete litt i tidligere kapitler før det demret: "Kirurgen" som amputerte Axels bein i ei fjern fortid het også Zacharias ...

Takk! Eg lurte også fælt på kvar vi eventuelt hadde møtt Zacharias før, men det var altså den pussige feltskjæren. Forøvrig gjeng det ikkje, så langt eg kan sjå, klart fram frå boka at Zacharias og Mikkel møttest i Gråbølle den gangen, men dei var der i allefall omlag samstundes.

Jeg tror heller ikke de traff hverandre. Mens Axel var under kirurgisk behandling, seilte vel Mikkel hvileløst att og fram mellom Jylland og Fyn?
Men gjennom hele boka virker det som om nyheter og rykter hadde raske bein å gå på (om ikke så raskt som i våre dager). I hjemtraktene gikk jo Mikkels ugjerning etter hvert på folkemunne - og at han var "kongens mann" var allment kjent både hjemme og ute. Zacharias hadde reist vidt omkring og snappet opp "kunnskap" - og han la nok sammen to og to.