Bokelskere.no

Dei siste kapitla av boka var kanskje dei som gjorde mest inntrykk på meg. Skildringa av visitten hjå ein lærd i Lübeck var grøssande god. Og scena med bålbrenninga etterpå var så grotesk at ein mest må tru at forfattaren må ha hatt tilgang til augevitnesklidringar, ein kan vel ikkje dikte opp noko slikt ut av lause lufta?

Så måtte eg slå opp Homonculus, som er eit "lite menneske framstilt med alkymi".

Vidare måtte eg køyre eit søk på det latinske sitatet
mugit et in teneris formosus obambulat herbis;
dette viser seg å vere ei linje frå Ovid sine Metamorfoser, og brått er eg langt utanfor komfortsona. Så vidt eg kan tolke dette så viser sitatet til at Jupiter i form av ein okse baskar rundt i det mjuke graset. Her er det freistande å avskrive heile greia som fyllerør.

Enig med deg når det gjelder besøket i Lübeck: Motbydelig, kvalmende og frastøtende, men fascinerende likevel. Men hva forfatteren mener med "disse blodige linjene av Ovid", får jeg ikke helt tak på. Her er jeg også på tynn is, for Metamorfosene kjenner jeg ikke. Det varte jo lenge før Zacharias ble ferdig med å more seg, så han har trolig sitert flere linjer, som var mer blodige enn mugit et in teneris formosus obambulat herbis?

Fra mytologien har vi historien om Jupiter/Zevs som skaper seg om til okse og forfører (og bortfører) Europa. Mange billedkunstnere har framstilt denne scenen; noen ser Europa som et voldtektsoffer, andre som blid og fornøyd sexpartner. Likevel: En firbeint Jupiter ruslende blant kløver og timotei? Den store himmelguden redusert til fredelig beitende storfé? Kongens fall? Man kan fable om mangt og mye når forfatteren legger ut så underlige spor.

Jeg merket meg at Mikkel er forskrekket over å bli gjenkjent - har han møtt Zacharias før? Jeg måtte lete litt i tidligere kapitler før det demret: "Kirurgen" som amputerte Axels bein i ei fjern fortid het også Zacharias ...

Takk! Eg lurte også fælt på kvar vi eventuelt hadde møtt Zacharias før, men det var altså den pussige feltskjæren. Forøvrig gjeng det ikkje, så langt eg kan sjå, klart fram frå boka at Zacharias og Mikkel møttest i Gråbølle den gangen, men dei var der i allefall omlag samstundes.

Jeg tror heller ikke de traff hverandre. Mens Axel var under kirurgisk behandling, seilte vel Mikkel hvileløst att og fram mellom Jylland og Fyn?
Men gjennom hele boka virker det som om nyheter og rykter hadde raske bein å gå på (om ikke så raskt som i våre dager). I hjemtraktene gikk jo Mikkels ugjerning etter hvert på folkemunne - og at han var "kongens mann" var allment kjent både hjemme og ute. Zacharias hadde reist vidt omkring og snappet opp "kunnskap" - og han la nok sammen to og to.

Ikke tvil om at vi har med en lærd forfatter å gjøre! Mange referanser, ordspråk og vers/sitater på ulike språk. Greit å lese den i en lesesirkel med så mange vitebegjærlige og kunnskapsrike mennesker som det har vært i denne felleslesningen.

Jeg lot meg også fascinere av reisen til Lubeck, men kunne ikke fri meg fra tanken på at det vel var litt tidlig å diskutere det vi kjenner som den kopernikanske vending? I følge Wikipedia er det i 1543 Kopernikus presenterte det heliosentriske verdensbilde som veddemålet dreier seg om.

Uansett spennende, og tenk så mye fortolkning vi kan legge inn i endringer av verdensbilder...

Det var nok mange som kjente til og diskuterte Kopernikus' tanker lenge før 1543.