Dei siste kapitla av boka var kanskje dei som gjorde mest inntrykk på meg. Skildringa av visitten hjå ein lærd i Lübeck var grøssande god. Og scena med bålbrenninga etterpå var så grotesk at ein mest må tru at forfattaren må ha hatt tilgang til augevitnesklidringar, ein kan vel ikkje dikte opp noko slikt ut av lause lufta?
Så måtte eg slå opp Homonculus, som er eit "lite menneske framstilt med alkymi".
Vidare måtte eg køyre eit søk på det latinske sitatet
mugit et in teneris formosus obambulat herbis;
dette viser seg å vere ei linje frå Ovid sine Metamorfoser, og brått er eg langt utanfor komfortsona. Så vidt eg kan tolke dette så viser sitatet til at Jupiter i form av ein okse baskar rundt i det mjuke graset. Her er det freistande å avskrive heile greia som fyllerør.
Viser 5 svar.
Takk! Eg lurte også fælt på kvar vi eventuelt hadde møtt Zacharias før, men det var altså den pussige feltskjæren. Forøvrig gjeng det ikkje, så langt eg kan sjå, klart fram frå boka at Zacharias og Mikkel møttest i Gråbølle den gangen, men dei var der i allefall omlag samstundes.
Ikke tvil om at vi har med en lærd forfatter å gjøre! Mange referanser, ordspråk og vers/sitater på ulike språk. Greit å lese den i en lesesirkel med så mange vitebegjærlige og kunnskapsrike mennesker som det har vært i denne felleslesningen.
Jeg lot meg også fascinere av reisen til Lubeck, men kunne ikke fri meg fra tanken på at det vel var litt tidlig å diskutere det vi kjenner som den kopernikanske vending? I følge Wikipedia er det i 1543 Kopernikus presenterte det heliosentriske verdensbilde som veddemålet dreier seg om.
Uansett spennende, og tenk så mye fortolkning vi kan legge inn i endringer av verdensbilder...
Det var nok mange som kjente til og diskuterte Kopernikus' tanker lenge før 1543.