Ikke tvil om at det er historiske oppløsningstendenser, men jeg kan ikke fri meg fra å tenke at for å forstå det må vi se på hva det "nordiske" er som mentalitet, ide og som et "folk". Som begrep både på 1500-tallet, men også på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.
Jeg er ikke veldig stø i dansk historie, men slik jeg forstår det hadde Danmark blikket (og erobrerlysten) sydover på slutten av 1800-tallet, og en forteller på begynnelsen av 1900-tallet kan jo gjerne fortolke seierne over bøndene som begynnelsen på slutten for Norden forstått som mer enn Kalmarunionen?
Viser 4 svar.
Det kan selvsagt finnes en mengde forklaringer, og jeg bare spekulerer. Forfatteren er dessverre forhindret fra å utdype nærmere hva han har ment, så vi får bare fortsette å spekulere.
(Danskene speidet nok sørover allerede fra middelalderen - men det var det jo flere land i Norden som gjorde ...)
Kanskje eit frampeik mot Danmark sitt medlemskap i EF i 1973?
Nei, neppe.
Au!
Ja, mine spekulasjoner er absolutt ikke til forkleinelse for din påpekninger.
Det jeg vel egentlig grunnet over er hvorvidt "dansken" er noe annet en det nordiske folk?
Jeg vet ikke, det er vel snarere Norge som har skilt seg ut i Skandinavia når det kommer til forholdet mellom adel og bonde i alle fall!