Bokelskere.no

Ja, ja, nå skulle jeg endelig svare på ditt innlegg til meg for flere dager siden, men heldigvis oppdaget jeg dette først, så jeg prøver å si litt om begge.

Jeg synes, slik jeg også oppfatter deg, at miljø- og naturskildringene er langt bedre enn personskildringene. Jeg savner å komme under huden, ikke bare på Mikkel, men også på de andre, forstå deres beveggrunner og det som foregår mellom dem.

Jeg signaliserte tidlig en sympati med Mikkel Thøgersen, og det står jeg ved. Men sannelig om jeg vet når vi følger han videre … Nå kan jo en usympatisk hovedperson være så knakende godt skildret at man faktisk får sympati med han. Men jeg er enig med dere som synes at Mikkel blir hengende litt i løse luften. Hilda kaller han følelsesmessig avstumpet. Jeg ville kanskje ha brukt ordet resignert. Men det går vel ut på et? En mann som aldri klarer å ta fullt del i livet, men blir stående på sidelinjen og utvikler seg likegyldig og kynisk. Det er ikke så mye hold i han. Er dette forfatterens intensjon? På den annen side, han reagerer med "feberfantasier" og sykdom, når livet presser seg på. Jeg røper vel ikke for mye når jeg sier at han kun får oppfylt ett av sine ønsker (har han egentlig så mange ....), å bli en av kongens fortrolige. Spørsmålet i mitt første innlegg står fortsatt delvis ubesvart; Hvem er du Mikkel Thøgersen?

Også jeg holder meg til én bok om gangen og er i mål. Jeg er i hovedsak enig i dine og Hildas vurderinger. I de få innblikkene vi får i kongens liv, finnes det i hvert fall en gripende scene som belyser denne mannen, som åpenbart ikke mestrer den situasjonen livet har satt han i.

En mangslungen bok jeg er glad for å ha lest.