Vakker og sår bok, men også utrolig morsomt med en rekke instense og malende karakteristikker av personer, steder og ting. For eksempel slik han skriver om Toralv Maurstad "Far min ble skuespillerenes representant i styret på teateret. Og å være styrerepresentant under Toralv Maurstad var som å være sjelesørger hos Satan. Det var mye å gjøre. Toralv Maurstad var ikke direkte en godhetens apostel. Han tok de beste rollene selv, lå med halve huset og sa opp resten." Det er leit å lese om han mister faren. Ømt å lese om hvordan faren gir han indirekte råd når han vokser opp, og innsiktsfullt å lese når han beskriver seg selv som bortskjemt.
Sist sett
