Jeg grabbet tak i denne på biblioteket fordi jeg tidligere har lest forfatterens serie om birkebeinerkongene. Jeg ble litt skuffet.. er det ei ungdomsbok jeg har fått tak i? Noe enkelt og uengasjerende språk i blant, har han ikke skrevet den selv? Det hele blir littegrann tamt og tannløst, men her og der kjente jeg fint igjen den historiske følelsen og fant et par ting å le av. Derfor såpass som en svak firer heller enn sterk treer, men det er fordi jeg er glad i historisk berammet skjønnlitteratur. Fant et par inkonsekvente ting: at det skulle være noe praktisk å ha hendene på hestenakken mens man dilter av sted (nakken på en hest er rett bak ørene der hodet sitter på halsen) og plutselig sist i boka hadde Rane to hender igjen... hehe
Viser 1 svar.
Det stusset jeg på og. Da Rane holdt tak i håret til Harald og skar det av.. hmmm. Fikk ikke dette til å stemme😄