Bokelskere.no

Bok nr. 9 i Dystopisk lesesirkel blir Veggen/The Wall, Marlen Haushofer! :D

"Veggen står tilbake som et av de sterkeste og underligste verkene i tyskspråklig etterkrigslitteratur. Romanen kom først ut i 1962, og den har siden stadig funnet fram til nye, begeistrede lesere på en rekke språk. Veggen er en enkel og på samme tid forbløffende virkningsfull bok. En middelaldrende kvinne reiser til en avsidesliggende hytte. Like etter innser hun at hun er fanget inne i dette vesle, ubefolkede området av en slags «vegg». Det er umulig å komme ut. Hun må etter hvert prøve å tilpasse seg livet alene, kun med selskap av sin hund, Luchs, og en villkatt. Man skulle kanskje tro at det var umulig å skrive en roman med dette som utgangspunkt. Men Marlen Haushofer (1920.1970) har klart det. Til gangs. «En god roman kan leses på flere måter. Veggen er en spennende robinsonade, men også et dyptfølt innlegg i debatten om vår klodes fremtid. Det er imidlertid undersøkelser av et kvinnesinn som har rørt avgjørende ved denne leser.» Terje Stemland, Aftenposten «Veggen er en vidunderlig roman.» Doris Lessing" (hentet fra [http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=131694])1

Alle som ønsker er hjertelig velkommen til å være med å lese boka og å delta i diskusjonen. Det er helt uforpliktende å bli med, du bestemmer selv om du har lyst å lese flere bøker med oss.

Diskusjonen om boka foregåri denne tråden. Har du leseforslag eller kommentarer om gruppa kan det deles her: https://bokelskere.no/tekst/288884/

Takk til alle som blir med! Det er veldig gøy =)

Jeg har ikke sjekket hvor boka er tilgjengelig, bare et den er tilgjengelig. Hvis jeg skal begynne å legge på informasjon om det igjen, bare gi en lyd =)

Vi kan begynne å lese boka 22. januar (eller når du vil) og avslutte fire uker senere, 19 februar?

Jeg rakk ikke å bli ferdig med boka i tide, men jeg skal lese den ut :-)

Jeg lurte på om noen kunne tenke seg å ta seg av de neste par bøkene i denne lesesirkelen sånn at jeg kan ta meg en pause? :-) Det innebærer å lage avstemming med bøkene som fikk flest stemmer sist uten å vinne, og nye forslag som har kommet. lage en tråd for avstemming, og en tråd tilsvarende denne til vinnerboka. jeg setter veldig pris på denne gruppen, men det kunne vært godt med en pause fra administreringen. :-)

Har ikke vært her inne på en stund, så jeg så denne først nå. Enig med de som skriver at du har gjort en kjempejobb. Ser også at du kan tenke deg å fortsette en stund til. Så bra!
Jeg har dessverre ikke tid til å ta over, jeg heller. Så pass hektisk framover at jeg tror jeg lar være å stemme på neste bok også (selv om jeg har flere av dem stående ulest), for jeg vet ikke om jeg får tid til å delte denne runden.
Godt valg!

Du har gjort en kjempejobb! Ved å delta i Dystopisk lesesirkel har jeg fått lest bøker jeg ikke ville funnet, eller kommet i gang med selv. Dystopier er spennende og interessant. Håper noen vil ta over administreringen. Jeg føler ikke for å ta utfordringen akkurat nå, men håper noen her har tid og lyst. Vennlig hilsen Tove

Det var ingen "takers" så da fortsetter jeg litt til ;)

Supert at du fortsett litt til :-) Legg ut neste runde når det passer for deg. Ikke stress!

Neste runde er allerede i gang! Jeg har stemt :)

Så fint at du kan holde det i gang litt til. Håper noen føler seg kallet etterhvert. Jeg har desverre altfor mange oppgaver i hverdagen til at jeg vil/kan ta det på meg.

HAR LEST HELE BOKA, og her er noen tanker: Underveis i boka må jeg si at jeg ikke tenkte så veldig dystopisk. Jeg tenkte mest at det var en fin historie om hvordan en kvinne klarte å ta vare på seg sjøl og noen dyr fordi hun måtte. Hun lærte seg jordbruk, dyrestell, tegn i naturen, værvarsel, døgnrytme osv, uten alt det vi nå bruker i moderne tid. Jeg GLEMTE VEGGEN.
Men så er jeg ferdig med boka, og da kommer tankene. Og egentlig ikke så mange svar.
- Hvorfor er det en ugjennomtrengelig vegg i historien? Med unntak av hvordan livet til kvinnen blir, så er det veldig lite fokus på denne veggen. Hvorfor prøver hun ikke å kaste øksa si på den feks?
- Hva ønsker forfatteren å fortelle oss? Ønsket hun å si noe om at samfunnet var i ferd med å bli altfor fjernt fra naturen/dyra? Var det virkelig noe folk tenkte på i den tia boka ble skrevet? Da skulle hun virkelig sett nå....
- Om det ikke er en klage på samfunnet, er det da noe privat forfatteren sliter med? (Jeg har med vilje ikke googla forfatteren..... ennå). Jeg har, som noen skrev lenger ned her, også tenkt på om forfatteren skriver mer om sjelelige ting. Depresjon?
- Er det en hyllest til naturen? Evnt et varsku til menneskeheten: Naturen vinner alltid?

Som sagt så har jeg ingen svar, men jeg likte historien. Boka var lettlest og jeg har sansen for å lese om stille liv, hverdagen, hvordan mennesker og dyr ordner seg. I tider hvor det stadig diskuteres rovdyr; I denne boka får jeg bekreftet noe jeg ofte tenker. På vår planet er det mennesket som er det verste rovdyret.

Det er over en uke siden jeg leste ut boka, og jeg måtte «fordøye» den litt etterpå. Til den som ikke har lest ferdig, så er du nå advart om at jeg skriver om hele boka.

Den var lettlest, til tross for en noe stillestående handling. Det var lett å komme inn i rytmen og være med hovedpersonen i kampen for å overleve. I begynnelsen lurte jeg, i likhet med Koriander, på om det var noe bibelsk ved dette – er Veggen en slags Noas ark hvor hun og noen bevisst utvalgte overlever katastrofen? Men jeg finner ikke noe i handlingen utover som tyder på at det er en slik mening bak.

Så lurte jeg litt på om selve Veggen var en ren psykologisk konstruksjon. Hun snakker flere steder om det utilfredsstillende livet hun har levd. Hun skriver også at hun var en god mor for barna da de var små, men at hun sviktet dem da de vokste til og begynte på skolen. Hun var ikke glad og lykkelig mer. Alt ble forandret, alt ble liksom hensiktsløst, og jeg sluttet å leve et virkelig liv. (S. 173) Snakker hun her om en depresjon? Etter katastrofen følte hun seg glad oppe i høyden på setra, men ønsket ikke å oppleve en slik sommer til: Skulle jeg gli inn i fortryllelsen igjen, kunne det bli farlig både for mine dyr og for meg selv. … Oppe på seteren hadde jeg fått noe av firmamentets storslagenhet og kulde i meg; jeg hadde på en måte fjernet meg fra det virkelige liv. Men nå var det slutt. Jeg gikk altså ned mot dalen, og det var ikke bare kjernen som hvilte tungt på skuldrene mine: alle sorger og bekymringer jeg hadde ristet av meg, dukket opp igjen. Jeg var ikke løst fra det jordiske lenger, jeg strevet og hadde det tungt, for slik er menneskets lodd. Og jeg fant det riktig og rimelig og bøyde meg villig under byrden. (s. 185) Er setra og dalen bare bilder på hvordan humøret hennes veksler? Hun skriver (s. 93 i min bok) om kjedsomheten i hennes tidligere liv: Vi nærmest druknet i lede alle sammen. Vi var fanget i livslede og stress. Ingenting forundrer meg: enn om Veggen ikke er annet enn et forpint menneskes siste fortvilede forsøk på å riste livsleden fra seg. For ikke å gå fra forstanden? Sånn sett kan boka være en beskrivelse av en selvvalgt tilbaketrekning fra resten av verden, og at Veggen er hennes egen mentale konstruksjon. Jeg tror likevel ikke at det er dette forfatteren har ment, men det er sikkert naturlig at slike tanker kan dukke opp hos en som befinner seg i hennes situasjon.

Jeg endte altså opp med å tolke boka konkret, som en beskrivelse av hva som kan skje med et menneske som opplever en virkelig katastrofe og som må lære seg å leve under helt andre betingelser enn før. Måten hun beskriver selvoppholdelsesdriften og den gjensidige avhengigheten mellom henne og dyrene, synes jeg var god. Det jeg savnet litt, var noe mer om hvem hun hadde vært, noen flere tilbakeblikk på hennes tidligere liv som ikke var så generelle som de vi fikk. Da tror jeg hovedpersonen hadde berørt meg mer enn jeg opplevde her. Jeg er likevel glad for at jeg leste boka, og det er ei bok som gjør at man sitter igjen med noen ubesvarte spørsmål som man kan gruble litt på etterpå.

Ville bare anbefale en bok til dere siden det leses mye apokalypse her (synes The Wall høres spennende ut men har ikke hatt tid til å lese den). Bird Box/Lukk øynene av Josh Malerman! Leser den nå og er helt hekta. Begynte på den i går og skulle bare lese noen par kapittel før jeg la meg, endte opp med å lese 200 sider og fikk ikke lagt meg før klokka 3...

Jeg er i litt over halvveis i The Wall (Veggen), og først og fremst må jeg si at jeg tross den stillferdige fortellerstilen, sluker den! Hører den som lydbok, og oppleseren gjør en mer enn anstendig jobb.

Det første som slo meg når det gjelder handlingen, sammenlignet med de andre jeg har vært med å lese i dystopisirkelen, er at vi ikke får noen forklaring på selve rammen for romanen – på hvorfor og hvordan denne veggen plutselig dukker opp (i hvert fall ikke foreløpig).

Der vi i Kallocain, Overgangen og Salamanderkrigen fulgte utviklingen og forandringene i samfunnet, og i Menneskebarnet i løpet av lesingen fikk en forklaring på hvordan samfunnet har utviklet seg som det har, handler Veggen for en stor del om hovedpersonens liv etter at denne dramatiske forandringen har inntruffet.
En annen variant finner vi i Fiolinane, der vi heller ikke får noen forklaring, men der rammen er satt og hovedpersonen lever sitt liv på søppelfyllinga fra første side.

Jeg hører også via audible, og jeg elsker oppleseren. først ble jeg skeptisk, for hun hvisker nesten. men jeg kom fort inn i det. Jeg elsker å høre på boken mens jeg er trøtt og på vei inn i søvnen. faren er at jeg kan gå glipp av noe.. :-)

Det er litt vanskelig å si noe om boka. lesingen er mer en sjelelig opplevelse enn en intellektuell for meg. hørte akkurat at hovedpersonen betrakter verden utenfor veggen. det må være fryktelig frustrerende å se alt men ikke kunne nå det.

og så lurer jeg på hvor høy veggen er, om det er døden utenfor som gjør at hun innfinner seg med å bli der inne. og hvorfor utforsker hun ikke mer? men som sagt, jeg bare nyter historien videre :-)

Ja, har ikke oppleseren en usedvanlig behagelig stemme?

Det står vel ikke noe konkret om hvor høy veggen er, men den er tydeligvis ugjennomtrengelig. Som jeg skrev i et innlegg lenger nede i tråden, leser jeg det som at veggen beskytter henne mot døden utenfor, men samtidig sperrer henne inne. Må være rimelig frustrerende, ja.

Det stend ein stad at veggen ikkje er høgare enn at ganske lave skyer kan passere.

Takk for korrigeringen, Jostein. Men er ikke den angivelsen en smule upresis – hvor høyt er egentlig det? Litt som å si at noe er høyt som et fjell …

Jauvisst er det upresist, men på den andre sida er det ei særs interessant opplysning (det var forøvrig ikkje meint som nokon korreksjon) for den som ynskjer å spekulere i kva som har gjort ende på livet på utsida av veggen. I og med at veggen ikkje er høgare enn at lave skyer passerer kan ein vel sjå vekk frå spreiing av gift, biologiske våpen eller andre farlege ting via lufta.

På den andre sida så er jo årsaka til katastrofen heilt underordna i denne forteljinga. Det er vel heller slik at forfattaren nyttar denne settinga til å fortelje oss noko heilt anna.

Det virker heller ikke som at veggen påvirker vær/klima på noen som helst måte. Dette irriterer meg litt, kjenner jeg. av en eller annen grunn.

Fenomenet var vel her klart av 'scientifiktiv' kategori, om ikke
vel så allegorisk -?
i full motsetning til det fagmeteorologiske som ble nevnt her
av flykonstruktør Nevil -
der gjaldt det vel coriolis-effekt som bytter fortegn ved ekvator,
gymnaspensum på vår tid omtrent? Ærlig fysikk der.

Men hvilken tillitserklæring fra publikum, klart forskerne kan
beregne og forklare ethvert obskurt fenomen fra Kheops pyramidefelter
til Daniel Brownsk bevegelse i CERN-hadrondansen..
;-}

Sant nok, Jostein. Og som du så riktig skriver, er det uvesentlig hva som har forårsaket katastrofen. Jeg for min del grublet i hvert fall mindre over hva grunnen kunne være her enn jeg gjorde over omstendighetene i for eksempel Leikvolls Fiolinane.

Jeg har kommet til side 60! Jeg tar fullstendig time-out og leser'n i badekaret! Tror jeg fortsetter med det :)
Med overhengende fare for overtolkning, her er mine tanker så langt...:
Jeg synes boka kan leses som et bilde på utvikling av sivilisasjonen. Her "temmes" husdyr, jorden dyrkes og vår heltinne blir - i likhet med de første bofaste jordbruksmenneskene - bundet til jorden og husdyrene sine. Veidekulturen tar slutt. Er det endog en fortelling av bibelske dimensjoner; vår heltinne har nesten glemt sitt eget navn, men jeg tenker kanskje hun heter Eva.. Og lusker det kanskje en slags Adam der ute? En tvilsom Adam som sniker langs vinduene om natten med øks bak på ryggen..?

Jeg synes også det er interessant med dyreperspektivet i denne boka. Siste Aftenposten Innsikt har en artikkel om "Å eie en katt" og det står blant annet at "Domestiseringen av katter startet for cirka 9000 år siden. Med én gang mennesket bosatte seg, begynte vi også å holde dem som husdyr, særlig ettersom de holdt gnagere borte fra korn- og matlagre." Og dessuten at "Mens vi i dag stort sett ser på kveg som produsenter av melk og kjøtt, var én av grunnene til at menneskene i sin tid satte i gang domestisering at man mente de kunne kommunisere direkte med menneskenes sjel. Det ordløse forholdet menneskene hadde med dyr ble verdsatt, og man respekterte dyrene for deres egen skyld og ikke fordi de gav oss smør eller pels eller mat". I The Wall sier hovedpersonen omtrent slik: "jeg trenger katten mer enn den trenger meg".

Og så Mysteriet da; Veggen. Som skiller liv og død. Som religioner skapes av.
"A scientist, a specialist in weapons of destruction, would probably have discovered more than I have, but it wouldn't have been much use to him. For all this knowledge, he could do no different from myself; wait, and try to stay alive."

Nettopp.

Så bra at du drar i gang en diskusjon. Synes du har gjort deg mange og spennende tanker, ikke minst om dyrenes plass i denne lille verdenen bak veggen.

Jeg er nettopp ferdig med boka, så tror ikke jeg skal komme med så mange teorier eller utdypninger foreløpig, bare nøye meg med et par små kommentarer:

Jeg leser det som at veggen som beskytter henne mot døden utenfor, men samtidig sperrer henne inne. Og til det du skriver om at boka kan leses som et bilde på utvikling av sivilisasjonen – kan den tvert imot tolkes som den moderne sivilisasjons endelikt? Litt mer i dystopiens ånd?

Generelt synes jeg Veggen stiller flere spørsmål enn den gir svar. En flott og sterk roman helt etter mitt hjerte!

Jeg har nå kommet til side 170 av totalt 200.
Baksidepermen på min utgave sier "The Wall is at once a simple survival story and a disturbing meditation on twentieth-century history". Men jeg klarer ikke å dra paralleller til "twentieth-century history"? For meg handler boka mye om forholdet mellom (hus)dyr og mennesker. Mennesket trenger dyra, ikke minst sosialt, men dyra trenger også mennesket. Om boka sier noe om samfunnet vårt i dag, så går det mer på hvor fjernt de fleste av oss lever fra naturen - hovedpersonen beklager seg gjentatte ganger over hvor lite hun kan om jordbruk, husdyrhold og spiselige vekster. Hvis vi måtte klare oss uten kunnskapen fra bøker, hvor lenge ville vi overlevd under tilsvarende forhold.
Du spør om historien kan tolkes som den moderne sivilisasjons endelikt. Og ja, det er ikke så dumt. Hovedpersonen tror dette er ettertiden etter en katastrofe eller eksperiment. Men, jeg har hele tiden sett for meg at boblen hun lever i er en tidsfelle der tiden har slått knute på seg og håper at hun snart skal våkne opp til nåtiden... Men, ja, jeg er også bevisst på at denne boka antagelig setter seg fore å stille flere spørsmål enn den akter å svare.

Og så er det litt fascinerende hvor tilfredstillende det faktisk er å lese om noen som jobber planmessig og sesongmessig for å få skikk på tilværelsen og overleve. Været, sesongene, rutinene; monotoni men likevel en utvikling.

Jeg må legge til en passasje jeg synes kanskje summerer essenses av boka for meg (s. 142):
"I find it hard to separate my old self form my new self, and I'm not sure that my new self isn't gradually being absorbed into something larger that thinks of itself as 'We'. It was the Alm's fault. It was almost impossible, in the buzzing stillness of the meadow, beneath the big sky, to remain a single and separate Self, a little blind independent life that didn't want to fit in with a greater Being. Once my major source of pride had been that I was just such a life, but in the Alm it suddenly struck me as pathetic and absurd, an over-inflated Nothing."

Det begynner å bli en stund siden jeg leste ferdig boken. Den var lett å lese og interessant selvom den var stillestående.
Det som skremte meg mest ved boken var hovedpersonens evne til å godta denne markante endringen i tilværelsen. Etter kort tid savnet hun ingen, selv ikke sine egne barn. Etter ett år var hun mer opptatt av været og bikkja enn om det fantes andre levende mennesker. Kanskje er det menneskets tilpasningsevne som er parallellen til 1900-tallet? Jeg tenker på at store omveltninger og lange kriger gjorde at man måtte omstille seg raskt; russer i går - sovjeter i dag, fri i går - okkupert i dag, gift i går - enke i dag, og det viktigste er allikevel å skaffe mat, ly og varme.

Interessante tanker. Er enig i mye av det du og Koriander skriver her. Mitt inntrykk er at hun prøver å tilpasse seg den absurde situasjonen etter beste evne og at det er selvoppholdelsesdriften som gjør seg gjeldende. Hva skulle hun gjøre? Hun har jo ingen mulighet for å endre disse nye forutsetningen.

Derimot tolker jeg det ikke som at hun lett godtar og takler den nye tilværelsen, men at hun sliter voldsomt, både fysisk og psykisk, at hun føler mye savn, og at omstillingsprosessen tar tid. Tror også det er vanskelig for oss å forestille seg hvordan det ville være å plutselig være overlatt helt til oss selv i naturen, og at du kan ha rett i at det er det som er parallellen til 1900-tallet. Det er nettopp dette tankeeksperimentet med å kaste et moderne menneske alene ut i villmarken samt alle de åpne spørsmålene i romanen som gjør at jeg likte den så godt.

Jeg skrev i et tidligere innlegg i denne tråden at jeg leser det som at veggen som beskytter henne mot døden utenfor, men samtidig sperrer henne inne. Trist mot slutten, da, at det viser seg at døden ikke holder seg på den andre siden av veggen …

Godt tenkt. Jeg tenkte noe av det samme, i hvert fall om barna. I begynnelsen tror jeg nok det var en overlevelsesmekanisme og hun hadde en periode med mareritt hvor hun ble forfulgt av mennesker, men så kom hun seg visst over det. Jeg synes at slutten var litt følelsesløs, 'the next day I resumed my usual work'. Men i begynnelsen av boka leser vi jo at hun ligger søvnløs om nettene etter at Lynx døde, i angst for menn med øks rundt husveggene, og at hun har det veldig ille. Er det hukommelsen hennes som fortrenger hvor ille det egentlig var?

Ein "meditasjon over 1900tals-historie"? Her lurer eg på om baksidetekst-forfattaren sin trang til å skrive noko som høyrest intellektuelt ut har vunne over dei analytiske evnene. Vi er i det minste to som ikkje klarer å sjå noko som peikar i den retninga. Men klart, det kan jo kome overraskingar på slutten (har kome nesten like langt som deg i boka).

Noko eg har tenkt litt på er kor glad eg har blitt i dei ulike dyra i boka. Haushofer har gjort ein strålande jobb med å setje ord på omsorgen ein kan kjenne for dyr, og det smittar over på lesaren.

Så då får eg setje meg ned og klappe hunden medan eg mediterer over det førre hundreåret sin historie.

Veldig enig med deg! :D

Så fra meg som er ny i lesesirkelen - når kan vi begynne å diskutere boka - er det først etter 19. februar eller blir det satt etapper?

Ser at du ikke har fått svar på denne. Vi har ingen faste eller strenge regler, men kommenterer og diskuterer som vi lyster underveis i leseperioden. En god regel for å unngå spoilere kan jo likevel være å begynne med å skrive hvor langt du har kommet, så kan de som ikke er like langt vente med å lese innlegget.

Boka ble filmatisert i 2012. Den må jeg se. Se trailer på Youtube!

Kan virkelig anbefale filmen. Rolig og vakker.

Ja, og med ei av Tyskland beste skodespelarar Martina Gedeck.

Da har jeg sett filmen, jeg også. Enig i din beskrivelse – og den tyske fortellerstemmen er like behagelig som audible-oppleserens. Blir ofte skuffet når jeg ser en film etter å ha lest boka, men her synes jeg romanens ånd og stemning er ivaretatt på en forbilledlig måte.

Og til tross for at filmen, som du skriver, er både rolig og vakker, fornemmer jeg både i filmen og i boka en krypende, underliggende uhygge hele veien, tross den stillferdige fortellerstilen og skildringen av det hjertevarme forholdet til dyrene og de mange daglige gjøremålene og hendelsene (som for henne, en moderne, urban kvinne jo slett ikke er dagligdagse, men noe hun må lære og tilpasse seg for å overleve).

Søkte på youtbe-appen på mobilen min, der låg pinadø heile filmen ute. Veit ikkje kvifor eg ikkje får den fram på PC'en. Eg ventar nok med å eventuelt sjå den til eg er ferdig med boka.

Så rart. Prøvde akkurat på pc-en for moro skyld, og jeg fikk opp det som ser ut til å være hele filmen (m/tysk tale og engelske undertekster).
Jeg venter også med å se den til etter at jeg er ferdig med boka.

Jau, det er nok same filmen. Dersom du har tid og ork; kunne du ha lagt ut ei lenke til den? Kunne vært moro å sjekke om eg kom meg inn på filmen ved å klikke på den (på youtube-appen på telefonen så greier eg ikkje å sjå internett-adressa til filmen)

Selvfølgelig, det burde jeg jo ha tenk på selv :-)

The Wall på YouTube.

Det funkar heilt fint frå lenka di. Tusen takk!

Jøss, det var rart. Litt lite "lerret" på mobilen :-P. Har søkt etter filmen på netflix, hbo etc. uten resultat. Fant ut at den kan kjøpes på dvd på Platekompaniet... Ferdig med boka, og må si at jeg faktisk savner livet i dalen litt.

De hadde den på biblioteket mitt, tenkte å se den til helga:) Bare i tilfelle du ikke har lyst å kjøpe den. Jeg er også ferdig med boka, og er enig, savner livet i skogen litt. Det var en god bok.

Har sluttet å kjøpe dvd`r, dvd-spilleren er ryddet ut av stua, så det var et godt tips! :-)

Ble nettopp ferdig med ei bok, så ble klar til oppstart 22. januar, blir trolig ferdig i god tid før 19. februar.
På biblioteket i bygda fikk jeg tak i ei utgave i Vita-serien, utgitt i 1994, ser fram til lesinga. Dette er ei bok jeg ikke hadde funnet fram til uten Bokelskere og denne lesesirkelen.

Bayersk blodhund, det ser ut for at det er denne.
Fin, då.

Takk, lurt med et bilde av hunden! Boka mi har endelig ankommet fra Adlibris. Har begynt å lese og den er god - og ganske foruroligende..

Jeg fikk lyst til å dele et lesetips med dere i den dystopiske lesesirkelen, en bok jeg har hatt i kikkerten en god stund, men først nå er i ferd med å handle inn: Sinclair Lewis' It Can't Happen Here. Her er en omtale:

https://www.nytimes.com/2017/01/17/books/review/classic-novel-that-predicted-trump-sinclar-lewis-it-cant-happen-here.html

Jeg har lest litt av nobelprisvinneren Sinclair Lewis før (han fikk prisen i 1930), men ikke denne. Og det tror jeg ikke dere i sirkelen har gjort ennå, heller?

Jeg har lest Sinclair Lewis' It Can't Happen Here, annelingua. Vet den er blitt omtalt som dystopi, men jeg vil heller kalle den en kontrafaktisk roman. Skrev litt om den her på Bokelskere, der både du og jeg lenket til en omtale av romanen i Dagbladet, der Inger Bentzrud omtaler den som politisk fiksjon.

Så bra at kommer med innspill og forslag! Denne romanen har, så vidt jeg vet, ikke blitt foreslått hittil. Dystopisk lesesirkel her på bokelskere er helt åpen for forslag. Man behøver ikke å ha vært med i lesesirkelen før og man binder seg heller ikke til noe som helst. Det er fritt frem for alle å komme med forslag til dystopisk lektyre. Vi pleier å stemme over hvilken roman vi skal lese (stemmen kan avgis anonymt). Naturligvis ønsker vi stemmer fra de som har tenkt å være med på lesingen enten de er med passivt eller (helst) aktivt
.
Jeg skummet gjennom artikkelen i NY Times som du ga lenke til og ble mer og mer nysgjerrig ettersom jeg leste artikkelen! Kunne du tenke deg å foreslå It Can't Happen Here for neste valgomgang?

Kunne du tenke deg å foreslå It Can't Happen Here for neste valgomgang?

:) Jeg er ikke motstander av å foreslå den, men foreslår at du kanskje heller foreslår den selv? Jeg tør nemlig ikke love at jeg kommer til å "lese den i sirkel" - lese den skal jeg, men jeg er ikke så pålitelig sirkel-materiale p.t. Men jeg er glad for at du syntes boken høres interessant ut - jeg trodde den ville interessere dystopi-liebhabere, men sikker kunne jeg jo ikke være!

Hei igjen! =) Jeg finner ikke ut om den er gitt ut på norsk, vet du det? Vi pleier å ha det som krav på bøkene vi velger sånn at leserne kan velge norsk om de vil =)

Hei,
beklager at jeg ikke oppdaget spørsmålet ditt før etter en uke!

Joda, digitalutgaven "Det kan aldri hende her" kan leses på NB.no. Den kom på norsk allerede i 1936 (originalen "It can't happen here" ble gitt ut i 1935), og er oversatt av stortingspresident C.J. Hambro - han var også en stor litterat, og skrev også selv skjønnlitteratur.

ETA: ....Og siden jeg ikke så resten av tråden da jeg svarte på spørsmålet, oppdaget jeg ikke at Monica Carlsen allerede hadde opplyst om digitalutgaven som er tilgjengelig. Jaja. Bra du (dere) fikk svaret før jeg oppdaget spørsmålet!

Den kan leses gratis på bokhylla.no (Nasjonalbiblioteket), men aberet er at den ikke kan lastes ned, men må leses på skjerm.

Hei:) Ser at Deichmanske har en oversettelse fra 1936 med tittelen 'Det kan aldri hende her'. De har imidlertid kun en utgave her, så den er antagelig ganske vanskelig å få tak i på norsk. Ser ikke ut til at det har kommet noen ny oversettelse siden.

Kjempefint at du fortsetter en liten stund til forresten, du har gjort en veldig fin jobb!

Den høres spennende ut! :-) :-) Vi er veldig uformelle, så bare foreslå den uten garanti for at du blir med å lese :-) Forslag støttes ;-)

Bestilt på biblioteket, tror ikke det tar mange dagene før den kommer :)

Samme her. Kommer om noen dager :)

Min kopi kom til biblioteket i dag! :D :D Skal hentes etter jobb. Så får jeg se om jeg klarer å vente med å begynne på den.....

Lydbok fra Audible denne gang. (Hørt en liten del - behagelig opplesing)

Der fristet du meg, så nå blir det Audible på meg også. Leste Veggen på norsk da den kom ut i Vita-serien, så det blir spennende å prøve den engelske versjonen. Har så vidt kommet i gang, og foreløpig er jeg helt enig: svært behagelig opplesing.

Det blir audible for meg og! :-) Spent på om jeg klarer å følge med. er du godt i gang? :-)

Litt for godt kanskje :-) Fin bok
Du klarer fint å følge med. Klar og tydelig tale.
Man glemmer det er engelsk.