Bokelskere.no

Fikk denne i lydbok i går jeg, den er prioritert, så det blir snart til at jeg lytter den....(Merkelig forresten hvor mange av dagens norske forfattere som er på en "bølge av fars-opptatthet", men det er vel for så vidt et til alle tider aktuelt tema...)

Jeg skal høre ferdig Imot kunsten fordi jeg vet det er en god bok, men jeg strever med å like den. En del formuleringer virker som assosiasjonsleker uten mening utover språket. Passasjen om jeg-personens arm som er morens arm, f.eks. Er det andre som strever med dette? Jeg syns Knausgård er mer tilgjengelig i sine beskrivelser. Og Sofi Oksanens Utrenskning var helt fantastisk.

Jeg tror denne boka egner seg best for lesing "på ordentlig", jeg. Jeg liker veldig godt å høre på lydbøker selv, men akkurat denne tror jeg ikke jeg ville tatt som lydbok. Jeg innbilder meg at Espedals noe "manende" måte å skrive på, kan bli litt kunstig å høre som høytlesing. Jeg brukte litt tid på å venne meg til fortellerstemmen hans.

For øvrig er jeg helt enig i at Knausgård er mer tilgjengelig. Men er ikke det litt typisk da? Lett tilgjengelige forfattere får som regel ikke så mange priser. Forfattere som kun blir forstått av et bitte lite mindretall derimot ... noe helt annet!

Gikk ut denne i går jeg...og nå har jeg faktisk hørt to bøker som jeg ikke "hadde kjemi med", sjelden det. (Lucifers evangelium og denne), med denne kan jeg ikke helt forklare hva som gjorde det, men det ble ingen feel-good-følelse hos meg med den...joda, den var vakker i partier, og den hadde en særegen melankolsk tone, så det vil jeg huske den for..

Ja, det kan du si! Men det er også veldig spennende at menn - og atpåtil forfattere! - går inn i sitt sjelsliv og gransker sine dypere tanker og følelser! Og stiller spørsmål ved familiemønstre, arv og miljø etc. Dette har jo kvinner - og i særdeleshet kvinnelige forfattere - drevet med i årtier. Der vi søker sjelsliv og følelser, har menn tradisjonelt søkt action. Så jeg ønsker denne bølgen velkommen, jeg! ;-)

Jeg er spent på hva du vil synes om boka! Jeg har selv hørt meg gjennom hundrevis av lydbøker helt siden lydbok-bølgen tok av. Noen bøker egner seg godt for lydbøker - andre ikke. Denne gangen tror jeg at jeg holder en knapp på den "ordentlige" boka. Grunnen er at det er så mange setninger det er verdt å grunne ved, og som kanskje forsvinner litt i en lydbok .... Alt kommer imidlertid an på oppleseren (alfa og omega for meg i hvert fall) ...

Jeg fikk et mye bedre innblikk i denne etter at jeg opplevde Tomas Espedal på Kapittel 10. Litteraaturfestivalen i Stavanger. Har blogget litt om den og lagt inn en liten video-snutt jeg tok.

Nå skal jeg da virkelig ta for meg denne en gang til...jeg hadde nok ikke den rette innstilling og ro da jeg lyttet den. Etter en time på et arrangement med forfatteren i dag, skal jeg tilnærme meg den på en helt annen måte. Jeg lærte litt av hvert i dag......og du verden, Tomas Espedal var jo helt breddfull av humor. Jøss, hadde ikke ventet meg dette..etter det melankolske og tunge preget jeg syntes Imot kunsten hadde....men nå forstår jeg langt mer....

Likte veldig god oppleserens stemme i denne boken men må si meg enig med deg om at jeg nok ville fått mer ut av boken som "ordentlig" bok. Dette på grunn av alle hoppene i tid uten overgang, ble jeg ukonsentrert i noen min så mistet jeg lett tråden og var nødt til å trykke på tilbakeknappen.
Og så dette med menn som går inn i sitt sjeleliv. Du burde lese/høre på Anders Paulrud - Kärleken Till Sofia Karlsson.

Jeg noterer meg tipset du kom med! Takk! ;-)