Arv og miljø, Vigdis Hjorth
Bergljot forteller, skisserer og maler sakte og forsiktig ut sin historie, skisserer og maler ut sin historie, sømløst i nåtid, ved tilbakeblikk og om drømmer, i et fantastisk flott språk, med mange setninger og kapitler som leseren bare må lese om igjen, smake på og tygge på. Fortellinga bygger opp til, frem til, tilbakeblikk til, noe fælt og unevnelig, som hvis det blir nevnt vil skape scener. Hun er forresten skribent, Bergljot, og skriver anmeldelser fra teaterscenene rundt om kring, og rundt om kring i boka fletter hun, Vigdis, forfatteren, inn både Jung og Freud - og stemninga i den danske filmen Festen er nevnt, og henger som et teppe bak denne boka. Jeg tror den filmen har inspirert forfatteren til å skrive denne boka om det vanskelige og unevnelige, om en far som falt og døde, en far som tok med seg mange i fallet - lenge før han døde.