Eg måtte nesten ta meg ein "køyretur" i Lake District på Google maps etter å ha lest omtalen din og dei andre omtalane om boka. Litt tilfeldig så landa eg i ein dal som heiter Langdale, og etter å ha "køyrt" ei lita stund og beundra dei flotte steinmurane og steinløene, det vakre kulturlandslapet og fjella bakom, så kom eg brått forbi ein kar som driv på med to Border-Colliar og ein saueflokk på rundt 100 dyr (hundane ligg/stend ved gjerdet til venstre for sauene).
Har vakse opp med ein liten saueflokk sjølv, og i fjor bestemte eg meg for å prøve å gjere gjetarhund ut av Border-Collie kvalpen som vi hadde skaffa oss. Derfor gjekk denne scena rett heim hjå meg.
Nei, her må det handlast bok. Denne skal eg lese.
Viser 2 svar.
I høst etter at jeg hadde lest boken, var jeg på en ukes tur i Irland. Sauer overalt der det ikke var kyr. Vi besøkte en sauebonde som fortalte om de ulike rasene han hadde, forskjellene, Noen for kjøttet, noen for ulla osv. Og så hadde han oppvisning med noen sauer og hundene sine. Det jeg har bitt meg merke i er at mye av ulla brennes. Det sa bonden og det skriver Rebanks om. Noe av ulla er for grov. Men brennes ? Istedenfor kjøper vi fleeceklær og jeg hørte på radioen at når man vasker fleece kommer det ut av den plastpartikler som til syvende og sist havner i havet. For meg er det jeg hørte en tankevekker og nå er det kun ulklær på meg :)
Ull er gull!