Min andre bok av A K Rohde.
Fant ikke den store lesegleden her. Et, etter min mening, unødvendig stort persongalleri gjør at man lett misser poenger her og der. Det vrimler jo av politimestre, visepolitimestre, politiinspektører, politisjefer, avsatte politimestre osv. osv. I opptil flere distrikter...
Dertil synes jeg deler av historien er lite troverdig rett og slett. Ikke minst de siste 50 sidene, hvor forfatteren "skrur av lyset" og fører hovedpersonene bokstavelig talt under jorden.
Forutsigbart og nokså klisjé preget. Ikke særlig spennende egentlig.
På den positive siden skriver hun jo bra, og saken hun tar opp er både høy-aktuell og beskrevet med overbevisende innsikt.
Noe spenning tilføres også i forholdet Wilma har til sin usympatiske og sleske sjef Tone. Men også her blir det litt for mye. Det er rett og slett vanskelig å tro at en sjef med såpass mange dårlige egenskaper kan overleve som sjef.
Tror AKR hadde gjort boka bedre ved å forenkle historien en del og redusere persongalleriet til det halve. Da hadde det kanskje også blitt plass til å bli bedre kjent med hovedpersonene i boka. Slik de fremstår nå er de fleste bare et navn bak en handling, som helt flate objekter.
Nei Kristin, du kan bedre. For dette får du bare en treer.
Sist sett
