Bergens ungdomsteater, Pedro Carmona-Alvarez
I denne boka skriver Pedro godt om de små viktige tinga i livet, og legger gjerne inn frempek i fortellerstilen. Bra grep.
Hovedpersonen, Marita, forteller i jeg form, men inni mellom er der en allvitende fortellerstemme. Jeg trivdes best, og synes språket fløt best, når han hadde Marita sin stemme.
Synes ikke han var like flink med å holde på den stemninga som språket byde opp under som i den første boka i det som skal bli en trilogi.
I den første boka, "Og været skiftet og det ble sommer og så videre", ble vi kjent med Marita og hennes familie og deres tragedie. Ei sterk bok, som fikk P2 - lytternes romanpris 2012, hvor jeg var så heldig å få sitte i juryen det året. Det var kjempemorsomt.
I denne boka går livet videre, fortsatt litt i skyggen av tragedien, men i denne boka er det lys også, så det er tydelig at været har skiftet - for å si det sånn.
Marita er ungdom, med dens utfordringer og lyster og lyster og lyster.
Den første kjæresten hennes var en flinkis, en "intellektuell", som likte å snakke om litteraturens levde liv, det tillærte, men så ble hun kjærest med en som også hadde en "familie av glass". En som også måtte leve i skyggen av noen som ikke er der og kan kaste skygge lengre. Å sloss om lyset med noen som ikke er, er ikke lett.
Handlinga går i et utforskende ungdomsmiljø i Bergen og i Statene, som en oppvekstroman. Pedro er selv musiker, og viser til mange låter og musikere som man bare må legge på øret av og til når man leser.
Boka slutter litt brått med en cliffhenger, så det er bare å glede seg til neste bok.
Sist sett
