Bokelskere.no

Interresant at du nevner dette. Da jeg leste "Menneskets natur" la jeg ikke merke til dette med Lier og Horst, men takk for at du gjorde meg oppmerksom på det. Skal ta boka fram igjen og grave litt i sammenhengen.
Men når det gjelder "Doktor Fredrikis kabinett" tenkte jeg med en gang at Thomas af Egeland måtte henspille på Tom Egeland. Særlig siden smeden som kommer for å bryte opp låsen på et av rommene i vertshuset hans (fordi man tror doktor Fredriki har låst seg inne der) heter Ferarri. Tom Egeland kjøpte jo en rød Ferarri da han begynte å tjene penger på bøkene sine. Knut Nærum m fl gjør jo også et poeng av det i den morsomme påskekrimboka "Busemannen", der mange norske krimforfattere (med Jo Nesbø i spissen) blir parodiert.
Men hva er greia til J Brekke, spør du? Det har jeg også lurt på?
Hørte en gang et radiointervju med Tom Egeland, der han sier at han kjøpte Ferarrien mest for lettere å kunne sjekke damer,- noe jeg håper var en spøk. (Gift som han er og alt). Men BUKK? HAVRESEKK? Vet ikke...

Senest i går leste jeg faktisk tilfeldigvis gjennom alt som er skrevet om "Doktor Fredrikis kabinett" her på bokelskere. Og jeg stusset da jeg leste en anmeldelse av RandiA, med link til bloggen hennes. Der skriver hun at Thomas Egeland er en parallell til byens rike mann Thomas Angell. Men var denne halvsnuskete vertshusverten så rik da?
Leser at RandiA er fra Trondheim og oppdatert på historie, så hun burde vel vite. Men likevel holder jeg en knapp på at det iallefall delvis er Tom Egeland som forfatteren henspiller på her.

Det er lenge siden jeg har lest denne nå, men slik jeg husker å ha oppfattet det, satte Brekke handlingen i en tidsepoke i Trondheim, og brukte litt av byens persongalleri på en fri måte. Thomas Angell ble til Thomas Egeland og slik satte forfatteren det hele også litt forankret i nåtid - gjerne med tanke på navnet til forfatteren Egeland også. (Bloggomtalen min finnes her: Reading Randi )

Brekke skriv sjølv i eit etterord at det i boka er Søren Engel som er lauseleg basert på Thomas Angell.

Lenge siden jeg har lest denne, jeg har vel tolket det litt fritt da - stort sett konstatert at han har løselig brukt fra byens person-galleri på den tiden. Noen bruker han faktisk rett navn på også, for eksempel Gerhard Schønning og veimester Krogh.

Artig med smeden Ferrari. Har ikkje komt dit i boka enno.

Det spørs om ikkje det heller er "kjøpmann, landeier, kobberverksdirektør og nyvalgt magistratpresident" (s. 58) Søren Engel som er ein parallell til Thomas Angell, sjølv om Angell døydde 2 år før handlinga i boka.

Huff da! Håper ikke jeg ødela noe gjennom å røpe dette om Ferrari. Trodde du var ferdig med boka.
Ja, jeg tenkte også på den rike Søren Engel da jeg leste om Thomas Angell på RandiA sin blogg i går. Men siden det er ca 2 år siden jeg hørte på romanen hadde jeg glemt navnet hans. Det er sikkert han; Engel og Angell er jo veldig likt.

Syns forresten at de humoristiske delene av denne boka ble ekstra morsomme i lydbokutgaven pga Kim Haugens måte å lese på. Lo særlig godt av Doktor Fredrikis høye pompadurparykk som han bakset med nedover trappen. :-)

Der var nokre fine doser med humor undervegs, ja. Sjølv likte eg best den passasjen der Brekke kritiserer sitt eige verk, i ein samtale mellom Nils Bayer og Søren Engel:

"Jeg skal gi Dem rett i at disse romanene er noe for fremtiden. Bare det ikke er en slik fortelling der et forlagt brev dukker opp helt til slutt og forklarer hele historien. Slike romaner synes jeg er direkte latterlige."
"Ja, det skal jeg gi Dem rett i, Herr Bayer."

Ja, nå når du skriver om det så husker jeg det! :-) Fikk lyst til å høre boka på nytt og har lett etter den i alle mine esker med lydbøker de siste dagene. Den lå ikke sammen med de andre Brekke romanene, så jeg tenkte den hadde havnet i helt feil eske. Så kom jeg på at jeg ga den til min gamle mor til jul i fjor eller forfjor. Pleier å gi henne bl a lydbøker når jeg selv har lest dem og hun gir sine til meg. Men jeg tror ikke hun likte denne så godt. Det gjorde imidlertid jeg. Kanskje mest pga stemningen i den, den historiske atmosfæren. Så nå skal jeg sannelig be henne om å gi boka tilbake til meg til julen som snart kommer og så høre på den i romjula.

Morsomt å finne diskusjon om boka jeg hører på om kvelden før jeg sovner. Jeg også reagerte på navnet til kroverten på Bakklandet. Tenkte på Tom Egeland med en gang. Ellers så bor min mor i Angelltrøa som har vært eid av familien Angell. Har ikke kommet lengre enn funnet av liket av en pike i Småbergan.

Alltid morsomt å kjenne igjen personer eller steder man har kjennskap til, har bodd på eller vært på, i bøker man leser.
Selv har jeg f eks bodd på Øland i Sverige i ca 16 år og kjenner godt igjen stedene som omtales i Ølandsbøkene til Johan Theorin. Har også bodd en stund på Østerlen i sydøstre Skåne, så jeg kjenner igjen steder og lokale forhold i bøkene og filmene om Kurt Wallander (Henning Mankel).

PS: Bøkene til Karin Brunk Holmqvist er jo også fra Østerlen og jeg kjenner igjen de fleste stedsnavnene i dem. Ser at du har "Potensgiverne" som favoritt på siden din.
Bøkene hennes er jo morsomme, men selv om det ikke har noen større betydning er det litt forvirrende hvilken tid det er meningen at handlingen skal foregå i. På en måte virker det som om det er nåtid, men ofte mer som på 1950- eller 60-tallet. Det gjelder både samfunnet omkring dem og hovedpersonenes egen måte å tenke på, synes jeg.
Fikk ikke inntrykk av at eldre folk på Østerlen er fullt så gammeldagse som de i romanene. Da hadde det passet bedre at de var fra Øland. Der har det vært mer isolert og det har holdt seg lenger fram i tid, i allefall når det gjelder deler av den langsmale øya. Er jo ikke så veldig lenge siden broen over til fastlandet kom.
Har faktisk selv truffet eldre der som hadde vært i Kalmar,- nærmeste by på fastlandet like ved brofestet,- bare en eller to ganger i livet. Og like sjeldent på den andre siden av øya.
Men Karin B Holmqvist bor jo selv på Østerlen. Er selvfølgelig derfor hun har lagt handlingen dit.