Jeg visste jo at boka var morsom, såpass hadde jeg fått med meg. Men at den var så klok og varm, hadde jeg ikke venta. Nå ble det i overkant mye harmoni og lykke mot slutten der, synes jeg, men ok. Jeg er jo en kyniker. Også så deilig det har vært å gå rundt og uttale at "En må da for faen kunne..." i ett sett! Det skal jeg faen meg fortsette med.