Bokelskere.no

Ifølge denne nettsiden har du lest mer enn meg! Så nå holder du på med "jeg tegner så stygt!"-blyghet.

Trøttende hovedpersoner, det ... det tror jeg man kan bedømme kvalitet ut ifra. Med mindre den som leser bare er veldig, veldig trøtt. Jeg har ikke lest Murakami, men han høres døll ut. Men er ikke Franzen kjent for femhundresiderlange forviklingsromaner? (jeg har ikke lest ham, der ser du!)

Rødt og sort har jeg kjempet for tidligere her på Bokelskere, det var en av mine siste slag før jeg ble inaktiv. Første psykologiske roman? Ikke rart hovedpersonen er litt irriterende, hvis man vil kalle ham det.

I følge nettsiden har du lest over dobbelt så mye som meg og er 13 år yngre. Rett skal være rett, vil ikke ha på meg at jeg driver med falsk beskjedenhet. Jeg eier med andre ord bøker for mer enn et liv...

På selvangivelsen har jeg mye uregistrert faglitteratur, aviser, tidsskrift og offentlige dokumenter....gjesp. Jeg er trøtt, hele tida, i hvert fall nå på høsten, så det skal jeg ta med meg i videre lesing.

Franzen blir påstått å ta samtiden så veldig på kornet i moderne drama om trivialiteter. Jeg er redd jeg har sagt noe om han før og lar det være med det. I selvransakelsen, satt i gang av denne tråden og andre presserende oppgaver jeg ikke har lyst til å gjøre, har jeg kommet fram til at det kanskje er vel så mye det moderne som irriterer denne leseren. Altså det moderne i form av at problemene eller refleksjonene blir innadvendte, selvopptatte og små. Jeg kan godt like eksistensielle eller små tema, jeg er glad i Jon Fosse for eksempel. Så det trenger ikke være "samfunnsstort", selv om jeg liker det også. Men når hverdagsbildene bare blir ekko av kommersielle medier, enkle tanker eller noe grunt/overflatisk detter jeg kanskje av. Kanskje irriterer det meg fordi litteraturen da blir like kjedelig som kjedelige dager, mens jeg vil oppleve noe på sida av den kjedelige dagen når jeg leser. Når vi leser dreier det seg mye om hva vi klarer å legge inn i eller tolke teksten som. Der er vi forskjellige. Som i lesningen av Vigdis Hjorth.

Da skal jeg slutte med selvransakelsen og jobbe.