Etter å ha lest over halve boka legger jeg den nå bort. Den gir meg ingenting annet en voksende utålmodighet hver gang jeg leser. Klarer ikke la meg rive med. Handlingen har svært lite handling i seg, det hele fremstår som en kronologisk oppramsing av minner og tanker. Ting fortelles for detaljert, for flatt, og foruten noen smarte formuleringer her og der finner jeg ikke noe som gir meg lyst til å lese mer. dessverre!!! For denne boka trodde jeg virkelig at skulle falle i smak. Og nettopp drrfor forsøkte jeg så lenge. Det er sjeldent jeg avbryter midt i en bok, men det gjør jeg altså nå.
"Show, don't tell" - akkurat det tror jeg at jeg savnet i denne boka. Mer bilder, mer plass til leseren å boltre seg med tanke på å få innblikk i følelser og livet til karakteren. Her ble alt fortalt og ikke "vist"
(leste den forresten på engelsk.)
Viser 2 svar.
Jeg er enig med deg at det her er fryktelig mange personer å forholde seg til fra første stund. Men likevel, gi hele boka en sjanse, samt les de tre påfølgende! Etter hvert blir du langt bedre kjent med karakterene - både de to hovedpersonene og de fleste av bipersonene.
Da får jeg i såfall plukke den opp snarest før J eg v kommer helt ut av det. Men d frister fint lite å lese i en bok som ikke gir meg glede. Det er det avkobling og leseglede som er viktig for meg og når J eg ikke har funnet det etter over 200 sider er det jaggu ikke enkelt å finne en grunn til å fortsette. Særlig ikke kår hylla er full av bøker jeg higer etter å lese..