Tore Renberg skriver fint som alltid, men jeg er nok dessverre litt enig i det mange kritikere har sagt om den siste delen av romanen. Etter en voldsomt spennende oppbygning, faller alt rett og slett litt sammen i løpet av de siste 70 sidene. For meg ble det for forutsigbart, jeg skjønte hva som kom til å skje veldig tidlig i romanen, og jeg ble litt skuffa, jeg må innrømme det. Jeg tror det først og fremst handler om måten det blir gjort på; dagboksnotatene mot slutten virker påtatte og passer ikke inn med den ellers gode stilen i romanen. Jeg tror romanen hadde vært tjent med mindre oppklaring og en mindre direkte avslutning. For hvis budskapet er at vi ikke kan se det som foregår inne i andre mennesker, føles det feil at vi får se nettopp det, at vi får innsyn i alt.
Viser 1 svar.
Interessant synspunkt. Eg synst det var heilt motsatt. Syntest lange passasjar med fotballkamp i England osv.var kjedeleg. Ser ikkje heilt kva som var så spennande med det. Berre mot slutten kom Renberg til poenget for min eigen del. Eg synest at Tollak til Ingeborg var mykje betre. Eg trur at mange likar Du er så lys fordi den er mystisk og spesiell i stilen, og eigentleg misleiar lesaren til å tenke at boka er betre enn det ho er. Så må Renberg finne på noko på slutten, eller så henger jo heile historia berre og dinglar, og då er det dei som tykkjer slutten kjem anstrengt og kunstig, og andre som synes fyrste del vart altfor lang.
Sist sett
