Jeg likte veldig godt den første boka. Den andre boken skuffet noe, men den tredje skuffet veldig. Jo mer jeg leste, jo mer irritert ble jeg på hele plotet og alle de unødvendige og meningsløse hendelsene som Dashner bestemte seg for å kaste inn i miksen. Og ikke nok med det, men til slutt sitter jeg igjen med flere spørsmål enn svar.
Det er så mange ting jeg har lyst til å pirke på, som om at Thomas og flere av de andre aldri fikk tilbake hukommelsen sin, at Thomas tydeligvis var den eneste som kunne drømme minner (?), at Thomas hadde et utrolig kjedelig trekantdrama midt oppi alt kaoset, at vi aldri fikk noen god grunn til hverken å stole på eller tvile på både Theresa og Brenda, og hvorfor i all verden fikk vi ikke mer handling med Newt i den tredje boken før de drepte han? Dødsscenen til Newt var det eneste merkverdige med hele boken, og det eneste jeg syns var skrevet virkelig bra. Det har også irritert meg mer og mer hvor dum Thomas faktisk er, mens han likevel framstår som helten i alt dette - enda han ikke gjør halve jobben engang. Det har også blitt alt for mye fram og tilbake angående hvem som er de "gode" og hvem som er de "onde". Og hvem var egentlig hva???
Serien hadde et utrolig godt potensiale, og jeg liker plotet utrolig godt i teorien, men jeg syns ikke Dashner klarte å fullføre godt nok. Dessverre.