Bokelskere.no

Du skriver at du ikke vet hvilket ståsted forfatteren har med hensyn til religiøst syn. Jeg har nå lest noen intervju med henne som fulgte med boka. Der sier hun:
Mitt helhetssyn på livet kommer frem i bøkene. Jeg mener at alt henger sammen. Godt og ondt. Verden er en uendelig fylde av sammenhengende liv. Mitt gudsbegrep er gamle Spinozas: Gud er ett med materien. Derfor ser vi i dag hvordan gudsbildet skrumper parallelt med at naturen blir tråkket ned og ødelagt. Gud er verden og oss alle sammen. (Intervju med Aftenposten 1985.)

I et intervju fra 1992 sier hun om Renhetens pris:
...jeg har først og fremst bestrebet meg på å skape en god fortelling; fortellingen er uovertruffen når det gjelder å tolke våre liv og vår tilværelse.
...Desiderus tæres av et kolossalt selvhat, men han er ingen ond person. Han er derimot altfor helstøpt og konsekvent, ute av stand til å skifte sinn og tenke om igjen. Han vet ikke hva forvandling er, er forstokket, lar seg ikke omstøpe.

Det er ellers et interessant spørsmål du reiser om hvor troverdig en forfatter kan skrive om en tid som ligger så langt tilbake.

Takk for informasjon. "Mitt helhetssyn kommer frem i bøkene..." Ja, det er akkurat det jeg også mener, når jeg oppfatter boken som moralsk. Man øyner at her er det et perspektiv som avdekkes litt etter litt. For å utdype litt hva jeg tenker om moral, så vil jeg si at når man leser en bok, merker man fort om man begynner å få sympati for en bestemt person, og antipati for en annen person, da ligger det en moral i budskapet. Ellers har jeg ikke noe kjennskap til Spinoza, og forstår ikke helt dette med at Gud er i materien. Hva betyr det egentlig? Vel, jeg kan lese Spinoza senere. Hva hun mener med at det gode og det vonde henger sammen er også vanskelig å forstå. Mener hun at det både er noe godt og noe vondt på jorden? Eller at mennesker både er gode og vonde? Eller mener hun at det guddommelige og det satanistiske henger sammen? I materien da, i så fall? Disse spørsmålene kan man kanskje få svar på hvis man leser alle hennes verker, eller fordyper seg i ett. Jeg leser langsomt, fordi jeg synes boken er svært tung. Så jeg tenker om henne, at hun virker som en tungsindig person, men det er mitt inntrykk, basert på litteraturen.

Oj, jeg tror ikke jeg skal skryte på meg å være noen Spinoza-ekspert, akkurat. Det er nok mange her inne som kan mye om det og kan forklare bedre enn jeg. Jeg har tatt en rask kikk på hva han sto for for å se om mine vage antakelser stemmer, og kan forsøke å gjengi det etter fattig evne :))

Spinoza hadde et panteistisk livssyn hvor gud er i alt samtidig som han er alt. Han så også på ånd og materie som to sider av samme sak, og på samme måte med menneskets kropp og sjel. Samtidig hadde han det deterministiske synet at enkeltmenneskets handlinger var bestemt av faktorer utenfor deres kontroll, og at mennesket måtte se på sin plass i helheten; "...se på våre liv i evighetens synsvinkel".

Han sto for verdier som ytringsfrihet og toleranse.

Dette kan kanskje forklare hvorfor hun mener Desiderus ikke var ond. Vi får jo underveis vite en del om hva som har formet ham som person, og ut fra denne filosofien så var det kanskje nødt til å bli sånn. Så kan man jo alltids diskutere om dette stemmer, eller om det finnes en fri vilje.

Skal også jeg driste meg inn i filosofien …

Mot slutten av boken møter vår mann Desiderus igjen sin gamle læremester Constantino (side 232). Munken Egidio opplyser: «… bror Constantino var platoniker (…) – Som deres nåde vet, er det en tvilsom sak for en dominikaner. Siden Thomas Aquinas knyttet ordenen til Aristoteles, har det vært nesten umulig for en avviker å bli hørt, enn si tatt alvorlig.»

Vi får altså vite at det var en strid mellom de som støttet Platons ideer, og de som støttet Aristoteles. Dominikanerordenen var blant sistnevnte.

«Han (Constantino) brukte år av sitt liv på å prøve å forene det platoniske og det aristoteliske verdensbildet, så sitt helhetssyn briste og et stadig større svelg åpne seg mellom ånd og materie. Han spådde med dyster røst at den aristoteliske materialismen ville erobre verden og en jernhard lovmessighet senke seg over all tenking. Hvor ville det bli av naturens sjel, spurte han sørgmodig ut i tomme luften, denne evige skaperkraften i alle ting som Platon kalte idéen, de gamle romerne genius, og som de troende kalte Gud?»

Kapitlet avslutter:
«I antikkens ånd omtalte han (Constantino) helst guddommen i flertall og foretrakk å kalle den evig ynglende skaperkraften for naturen. Hans sammenstøt med prioren var mange, og selv om han hver gang gikk ut av dem i triumf, ble hans stilling i klosteret mer og mer usikker. (…) Det ble visket i lønngangene om at han var en frafallen, og at han i dypet av sin sjel var en overbevist hedning.»

Dette kan jeg lite om og synes er relativt vanskelig å få et klart bilde av.

Det hadde vært interessant om noen av dere vet mer om dette. Kan vi for eksempel finne igjen Hobæk Haffs grunnsyn hos noen av disse filosofene? Identifiserer forfatteren seg med platonikeren Constantino?

Du verden hvordan disse bøkene kan føre oss over i de mest uforutsigbare (og spennende) områder! Nå fikk du meg jammen til å plukke fram Arne Næss' filosofihistorie fra Exphil (i stedet for Wikipedia), og jeg ser at dette faktisk var pensum en gang for leeeenge siden. Vanskelig da, og ikke mindre vanskelig nå. Det er til stor trøst at den godeste Arne Næss sier at det skal være vanskelig å forstå - hvis det bare er tanker som vi allerede har vært inne på selv tidligere, så er det neppe snakk om store tenkere :))

Mitt forsøk på en kortversjon i forhold til problemstillingen i boka, er at Platon ser for seg en ideell ideverden som vår erfaringsverden er et slags skyggerike av, "med lavere virkelighetsgrad". Aristoteles var uenig med Platon med hensyn til idelæren. Han mente at det er de enkelte ting som eksisterer. Det finnes fellestrekk ved ting, men ingen selvstendig ideverden.

Jeg er usikker på om forfatteren identifiserer seg helt med platonikeren, men hun er antakelig nærmere Constantino enn Aristoteles? Kanskje noen bokelskere som er godt oppdatert på filosofi kan komme med noen kommentarer på dette?