Bokelskere.no

Jeg likte ikke "Salamanderkrigen" noe særlig, men denne likte jeg. Til og med så godt at jeg har gitt terningkast 6! Jeg liker serien "The walking dead", det å overleve da verden er gått i oppløsning slik vi kjenner den. Metro 2033 ga meg mye den samme følelsen av spenning, å lese om en måte å leve på som er helt på kanten. Så hva er det boka forteller meg? Først og fremst er den en spenningsbok, som også til tider fikk håra til å reise seg og gåshuden til å komme frem. Samtidig tenker jeg at forfatteren forteller at mennesker alltid vil tilpasse seg og de vil alltid ha de ulikhetene de har. I undergrunnen danner det seg ulike "byer". Noen er fattige, andre bedre stilt. Noen er religiøse, noen er rasistiske. Noen lever demokratisk, andre styres av en leder som har utnevnt seg sjøl. Ja, det finnes til og med kannibaler. For meg, forteller forfatteren at menneskeheten ikke nødvendigvis blir noe annerledes, selv om livet endrer seg så drastisk og det er så få mennesker igjen på (under) jorda. Jeg hadde ingen problem med å leve meg inn i denne boka, Artjom var i tankene mine så fort jeg satt i bilen på vei hjem fra jobb. Lettlest bok synes jeg også! De svarte monstrene tenker jeg vi kanskje kan få mer svar på i neste bok? Det var jo ikke før de siste sidene at man kunne forstå at de var misforstått og egentlig ønsket å hjelpe menneskene. Eller var det bare en hallusinasjon Artjom fikk? Jeg likte slutten, selv om den ble stående litt åpen ift hva som skjer videre med Artjom. Det kan gå flere veger. Min absolutte favoritt-del av boka: Da de beveger seg i det store biblioteket over bakken. Beskrivelsene av dette biblioteket med mange trapper og rom, som nå står tomt og mørkt med planter voksende vilt; virkelig flott! Spent på å høre om flere har samme opplevelser av boka eller om vi er uenige? :)

Fin beskrivelse av boka. Jeg gleder meg til å lese slutten. Jeg liker også Walking Dead. Savner kanskje at Artjom har noen som er med ham på ferden.... At han har noen han føler et tettere bånd med, det ville tilført historien en ekstra nerve, muligens...? De korte bekjentskapene han får på sin ferd er interessante og spennende, men når deres veier (skinneganger) skilles (de forsvinner, dør etc. ) er det ikke noe som går nevneverdig inn på hverken Artjom (eller leseren). De er bekjente... ikke "familie", slik det er i f.eks. Walking Dead. Bare en tanke som slo meg nå, i og med at du nevnte WD. Er helt inne i "landskapet" og den verden de lever i under jorden. Veldig bra! Men har et litt distansert forhold til karakteren(e). Har fortsatt en del igjen å lese!

Ja, du sier noe der. Jeg tenkte faktisk underveis litt på om det kom til å dukke opp en kjæreste eller venninne. Veldig mange mannfolk i historien. Men samtidig er det jo litt klisje/typisk at det skal være ei jente i bildet, så kanskje det er bevisst fra forfatteren at det ikke er det? Kanskje er Artjom litt ung enda også? Ikke lett å si :)

Tusen takk for en kjempefin oppsummering! =) Jeg fikk lyst å lese beskrivelsen av biblioteket.

Det høres ut som at du synes boken er relativt realistisk- stemmer det?

Var det noe som skurret eller noe du skulle ønske var annerledes?

Kan man si realistisk på en urealistisk måte, så ja :)
Jeg kan ikke si at det var noe jeg reagerte på, som skurret.