Bokelskere.no

Du nevner form, og i den litterære modernismen var jo formen veldig viktig. I The Common Reader skrev Woolf:

"Examine for a moment an ordinary mind on an ordinary day. The mind receives a myriad impressions--trivial, fantastic, evanescent, or engraved with the sharpness of steel. From all sides they come, an incessant shower of innumerable atoms; and as they fall, as they shape themselves into the life of Monday or Tuesday, the accent falls differently from of old; the moment of importance came not here but there [...] Life is not a series of gig lamps symmetrically arranged; life is a luminous halo, a semi-transparent envelope surrounding us from the beginning of consciousness to the end." (Beklager at det er på engelsk, kopierte et sitat jeg la inn fra boken. Vet det finnes oversatt til norsk i en essaysamling av Woolf).

Så modernistene mente at man ikke kunne beskrive virkeligheten på en entydig, ordnet og lineær måte, man trengte en ny form. Jeg er ingen ekspert på dette, så skal ikke uttale meg så mye om modernismen på sparket. Det jeg tenker, er vel at det også er interessant å lese om den litterære modernismen når man leser Woolf, for hun er jo en av de forfatterne som oftest nevnes når det er snakk om denne retningen innenfor litteraturen.

Så fint at du har et prosjekt der du leser Woolf :-) Både Mrs Dalloway og To the lighthouse er romaner som med fordel kan leses mange ganger. Tror man vil oppdage nye ting hver gang man leser dem. Jeg er spesielt glad i Mrs Dalloway. Har lest den flere ganger, men har tenkt å lese den mange ganger til :-)

Jeg tviler ikke på at jeg vil oppdage flere ting ved å lese bøkene flere ganger/om jeg kunne mer om modernismen. Ser ikke bort at jeg gjør det; jeg har både biografiene og bøkene i bokhylla. Nå leser jeg Hilary Mantels Ulvetid for andre gang etter at jeg så filmatiseringen i sommer. Det er en helt annen opplevelse enn første gang jeg leste den; jeg ser for meg helt andre bilder og får med meg flere detaljer. En annen bok jeg har lest to ganger er Per Pettersons Ut og stjæle hester. Og etter at jeg leste Fortellerkunst av Henrik Langeland fikk jeg lyst til å lese Pettersons bok enda en gang.

Ut og stjæle hester har jeg lyst til å lese - har faktisk ikke lest noe av Per Petterson, så det er snart på tide. Skal på et arrangement på Litteraturhuset i oktober der han og Tone Selboe skal snakke om Jean Rhys, så det gleder jeg meg til. Som leser har man jo også med seg bagasje i form av erfaringer og andre ting, så det påvirker jo hvordan man opplever en bok. Og hvilke bøker man ønsker å lese på nytt? Skulle gjerne lest flere bøker flere ganger, men det er jo så mange bøker man har lyst til å lese, så ... Jeg synes det er fascinerende å høre om andres leseopplevelser - hvorfor de likte / ikke likte en bok jeg også har lest. Jeg er på Goodreads også, så bruker å lese andres omtaler der av bøker jeg har lest. Veldig interessant å se hvor ulike leseopplevelser folk har - og høre hvorfor. Jeg skriver tydeligvis etter innfallsmetoden, så her hopper det fra det ene til det andre ...

Mange liker ikke Per Petterson pga språket, a-endingene. Jeg har lest alle bøkene han har utgitt. Romanene Jeg nekter og Til Sibir er de jeg likte minst. Jeg forbanner tidens elv og I Kjølevannet husker jeg som spesielt gode. Jeg har ingen litteraturfaglig utdannelse, så når jeg skriver gode er det fordi de berører meg følelsemessig. Når jeg leser hans bøker kommer jeg inn i et modus som er vanskelig å forklare. Har ofte tenkt på at jeg bør lese Jeg nekter om igjen.

Virkelig? Er det folk som har problemer med a-endelser? A-endelser er da visserlig korrekt norsk.

Ja jeg leste det da jeg begynte å lese bøkene hans. Husker ikke hvor; mulig det var i et forfatterhefte om Petterson som de har på biblioteket.