Å føle seg utenfor og at noe mangler ...
Ida føler et savn. Hun vet svært lite om faren sin som hun aldri har møtt eller kjent. Han har aldri vært en del av livet hennes, og moren hennes vil helst ikke snakke om ham. Ida bestemmer seg for å ta et sommerkurs ved et college i Minnesota. Samtidig kan hun prøve å oppsøke brødrene hun vet hun har, og kanskje få opplysninger fra dem. Hun er helt sikker på at hun kommer til å klare å kombinere studenttilværelsen og samtidig leke detektiv i de få ukene hun skal være der. Hun vil finne ut mer av hvem hun er, spesielt siden faren hennes var halvt indianer fra Minnesota. Hun vil bli bedre kjent med den delen av seg selv og møte resten av familen som hun aldri før har møtt. Det viser seg at veien dit er alt annet er alt annet enn enkel, og hemmeligheter dukker opp og avsløres underveis ...
Handlingen foregår i Norge og i Minnesota, USA. En annen norsk ungdomsbok jeg har lest der handlingen også har foregått i Minnesota er Minnesota og støvet av Kjartan Hjulstad. Dette er to forskjellige bøker og jeg har ikke tenkt å sammenligne dem på noen måte, bare nevner det i forbifarten.
Samme oppskrift som i de fleste ungdomsromaner
En del av meg kunne ha blitt en god ungdomsroman for det er ikke ofte man leser ungdomsromaner der en karakter leter etter sin biologiske mor eller far. Så boka hadde absolutt et godt utgangspunkt, men dessverre faller boka i denne typiske kjærlighetsklisjeen. Hun drar til Minnesota (hvor moren hennes studerte for 19 år siden og fant tonen med faren hennes, som var professor ved colleget), og det tar ikke lang tid før en gutt blir interessert i henne og hjelper henne med jakten etter faren. Hvor typisk er ikke det i ungdomsbøker generelt? Der hovedkarakteren møter en eller annen, og de blir fort interesserte i hverandre. En karakter i en ungdomsbok trenger ikke å være alene lenge, virker det som, uansett situasjon. Det kommer alltid en reddende gutt med eller uten spesielle evner. Det finnes snart ingen selvstendige jentehovedroller i ungdomsbøker lenger. De må alltid "lene" seg på noen.
Hovedpersonen Ida er muligens en god og fin person, en drømmer, men hun er noe høy på seg selv, er litt "bedre" enn alle andre, og har en tendes til å tenke nedlatende om personer hun møter. Hun hever seg over dem, bevisst eller ubevisst. Noe som var en smule irriterende. Man får da ikke særlig empati for henne. Det blir litt vanskelig.
Viktig tema
Det mest interessante med boka er å lese om noen som har en forelder de aldri før har møtt og som får vite at det er flere familiemedlemmer man ikke har truffet. Det er et interessant konsept. For ikke alle er like heldige å ha begge foreldre i livet, som fremdeles er gift og har en familie som holder sammen. Det er ikke slik i alle familier. Noen er i en mer splittet familie enn andre. Så for meg var det interessant å lese om hvordan det er, siden jeg ikke kommer fra en splittet familie selv. Det er rart å tenke på at noen savner noen de aldri har møtt og som kunne ha vært en stor betydning for familien.
Dette ble en kort anmeldelse i grunn, og det er fordi boka er på kun 253 sider så da blir det ikke mye å skrive om, i hvert fall ikke for min del. Man kan si så mye om en bok samme om den er kort eller lang, men synes ikke det er noen vits i å skrive side opp og side ned på korte bøker som bare byr på grei underholdning. Ville ha likt boka bedre om den hadde rippet opp mer følelsesmessig og at den hadde et større sårbarhetsfaktor. Synes begge deler manglet og det er synd for ville da ha sittet igjen med et større inntrykk.
Sist sett
