Bokelskere.no

Hvis anmeldere hevder at The Corrections og Freedom er ironiske har de ikke lest dem. Uansett: Det som skiller mesterverket The Corrections og nesten-mesterverket Freedom fra Purity, er at Franzens vidtfavnende samfunnsmessige og eksistensielle spørsmål i disse, er utviklet systematisk. I Freedom møter vi alt fra gnisninger i kjernefamilien, desillusjonert miljøkamp, til manipulasjonsmennesker i forbindelse med Irakkrigen. Freedom kan også leses som en "avhandling" om frihet, der ulike frihetsbegreper blir satt opp mot hverandre, og alternativer konkretiseres gjennom hovedpersonene.

Så ja, Jonathan Franzen er, eller var en viktig forfatter. (The Corrrections har større eksistensiell dybde enn Freedom.) Franzen har selv sagt at når det blir lett å lese en forfatter, den dagen hans bøker ikke gir deg motstand, er det ikke lenger nødvendig å lese forfatteren. Det blir med andre ord spennende å se hva Franzen gjør i sin neste bok.

Det var igrunnen lite motstand i denne boka. Det har sikkert med alder og lesehistorie å gjøre. Det er for lite tid igjen til å lese dårlige bøker. Franzen er ingen dårlig forfatter, men nå ble det mer underholdning enn substans. Synd. Det er sant å si mange forfattere som mister gløden og ville vært tjent med færre utgivelser.

Ja, det var ment å være underforstått i kommentaren min. Vil Franzen komme back on track i neste bok? Eller er han ferdigskrevet i og med The Corrections og Freedom?

Leif Ekle skrev om ironien

Jeg leste ironi inn i Frihet og likte det ikke. Jeg trodde ikke temaet var ironisk ment, men jeg syntes personene var karikerte. Jeg synes dette er enda mer fremtredende i Purity. Basert på det jeg har lest. Om jeg fullførte kan det jo hende jeg endret oppfatning.