Det er rart hvor forskjellig vi oppfatter tid. Jeg har nå vært hjemme i 7 år og syntes at tiden går fra meg. Jeg har masse ting jeg ønsker å gjøre, men enten rekker jeg det ikke, eller så orker jeg ikke. Jeg får aldri nok tid.
Jeg har ingen forhåpninger om å bli frisk, bare håp om å holde meg i live noen år til. Det er kanskje grunnen til at timene og minuttene blir så verdifulle. Tiden kan aldri bli lang nok.
Her går tiden altså altfor fort, selv om jeg som deg, ikke gjør stort. Og jeg er enig, man kan ikke lese hele tiden, da blir det jo bare kjedelig.
Håper du får behandling som funker snart så du kan delta i samfunnet og ikke minst glede deg til å få tid til lese en god bok. I mellomtiden tåler vi litt syting :-)
Viser 1 svar.
Jeg liker jo å lese det er ikke det. Det er ikke kjedelig, men det blir monotont hvis man leser absolutt dagen. Det er det jeg mener:) Så hvordan du får tiden til å gå fort er for meg en gåte, her må jeg prøve å kvele dagene så godt jeg kan.
Ved siden av lesingen, fargelegger jeg og spiller pc - spill, men skulle gjerne ha hatt flere ting å gjøre, men skjønner ikke hva det skulle være og det er jo begrensninger for hva man kan gjøre når situasjonen er som den er og venneløs attpåtil.
Er bare lei av å være hjemme og føle meg som en unge, det er den følelsen jeg får selv om jeg har en gyldig grunn til å være hjemme. Det er bare det at jeg klarer ikke å akseptere situasjonen helt. Jeg nekter på en måte å innse at jeg er for syk til å jobbe, selv om det har vært sånn i snart fire år. Vi mennesker er rare:)
Takk for det, og har lært at ting skjer ikke over natta. Vet ikke hvor mange ganger jeg har begynt på nytt igjen når det gjelder undersøkelser og alt det der. Så man blir jo lei etter hvert:) Jeg misunner dere som får tiden til å fly unna. Her føles en time som en hel uke:) Har i det minste kaffe som trøst:)
"Godt" å høre at flere er i samme situasjon som meg, men føles ut som dere håndterer det bedre enn meg:)
Sist sett
