Her går tiden sakte i forhold til dere andre. Det er vel fordi jeg er ufrivillig hjemme året rundt, og da er det lettere å kjede seg, og uansett hva jeg gjør går tiden sakte. En forbannelse det der:)
Forrige torsdag ble jeg ferdig med Eplehagen av Marianne Storberg, og samme kveld begynte jeg på The Mermaids Singing av Val McDermid (første bok i Wire in the Blood serien med Tony Hill og Carol Jordan), og jeg skal fortsette med Tunneler av Rod Gordon & Brian Williams. Hvis jeg blir ferdig med The Mermaids Singing eller Tunneler skal jeg begynne på Lykkejegeren av Jan - Erik Fjell. Så går ikke tom for lesestoff denne helga heller.
Viser 8 svar.
Jeg har forståelse for at tiden går sakte dersom man må være ufrivillig hjemme året rundt, som du skriver. Til gjengjeld får du lest vanvittig mye; ser ut til at du er veldig flink til å bruke tiden din på lesing. Du fremstår som en skikkelig bokorm! Sikkert mang en bokelsker her inne som kunne tenke seg å få ryddet rom til å lese mer. Selv merker jeg at tidsopplevelsen er en annen etter at jeg fikk barn; månedene raser av gårde og jeg ønsker stadig at tiden gikk litt saktere slik at jeg kunne nyte tiden med barna lenger. Likevel vet jeg fra tidligere erfaringer hva det vil si å ha mye tid til overs og lite på tapetet - noe som trimmer tålmodighets-muskelen veldig... Jeg ble mer tålmodig med meg selv og med andre etter å ha hatt for mye tid til "bare meg selv". Det er jo ikke å forakte :-)
Ja, tiden står virkelig stille når man må være hjemme. Jeg er under fysisk utredning og ingen mulighet til å jobbe, og utredning tar tid. For ikke å snakke om ventelister.
Takk for vennlige ord:) Ja, jeg liker å lese og har alltid lest mye. Bøker har vært en del av livet mitt så lenge jeg kan huske og det er ikke meningen å være negativ nå, men å lese fra morgen til kveld er ikke så idyllisk som det virker. Da jeg var student og hadde jobb før i tiden gledet jeg meg til alle lesestundene jeg kunne få, men nå som jeg kan lese når jeg vil og hele dagen, så er det ikke like spesielt lenger hvis du skjønner. Jeg liker jo fremdeles å lese, men å lese hele dagen blir monotont og kjenner jeg lengter etter rutiner, ha en jobb å gå til og komme hjem igjen. Dele opp dagene mer med mer variasjon som før. Så å lese hele dagen er ikke så idyllisk som det kan virke som. Jeg trives med å lese ennå, det er ikke det, men kjenner jeg savner mer hverdag, hvis jeg kan kalle det, for jeg merker i hvert fall ikke forskjell på hverdag og helg. Så savner rutiner og alt det der. Heldigvis står jeg opp tidlig ennå og det er vel den eneste rutinen jeg har. Det er fælt å føle seg rastløs, men så har man en kropp som foreløpig ikke er i stand til å gjøre så mye, så man føler seg litt fanget. Man får ikke utrette det man ønsker hele tiden, og savner arbeidslivet mer enn noe annet, føle at man trengs. Det er vel det jeg savner mest, men heldigvis har jeg bøkene. Det er bare det at man savner noe mer enn å lese hele dagen, samme hvor idyllisk det høres for andre:)
Takk. Og gratulerer med eksamenspapirer:) Jeg er ferdigutdannet og skjønner at det er store fordeler med bøker og være glad i lesing i det hele tatt, men skulle bare ønske at jeg også hadde andre ting å være opptatt av eller bidra med. Det er bare det. Å lese bøker er ikke bortkastet, langt i fra, men å lese hele dagen så går man jo naturligvis lei. Slik er det med alt. Jeg bare drømmer om mer variasjon i hverdagen. Det er det som er greia, og takk for tilbakemelding:) Det er ikke meningen å syte, men dette har pågått i snart fire år så er nok ikke rart man går lei av og til:) Er det lov å spørre hva du tok nettstudie i?:)
Takk for lykkeønskning og at dere ikke henger meg ut selv om jeg syter litt. Men lover å ikke syte for mye;)
Ups, eg har ikkje vore aktiv her på lenge og heilt gløymt å sjekke svar til meg i "boksen". Eg tok eksamen i lese- og skriveopplæring: vidareutdanning som norsklærar. Kjempeflott studiet.
Håpar du har funne tilbake til leselysta :-) Det er lov å sutre litt innimellom ;-)
Det er helt i orden. Jeg er ikke den flinkeste til å svare bestanding jeg heller. Høres ut som spennende studie og håper du trivdes. Her har leselysta endelig kommet tilbake og har lest noen bøker siden sist:) Man blir litt apatisk når man ikke leser fordi har ikke så mange hobbyer:)
Det er rart hvor forskjellig vi oppfatter tid. Jeg har nå vært hjemme i 7 år og syntes at tiden går fra meg. Jeg har masse ting jeg ønsker å gjøre, men enten rekker jeg det ikke, eller så orker jeg ikke. Jeg får aldri nok tid.
Jeg har ingen forhåpninger om å bli frisk, bare håp om å holde meg i live noen år til. Det er kanskje grunnen til at timene og minuttene blir så verdifulle. Tiden kan aldri bli lang nok.
Her går tiden altså altfor fort, selv om jeg som deg, ikke gjør stort. Og jeg er enig, man kan ikke lese hele tiden, da blir det jo bare kjedelig.
Håper du får behandling som funker snart så du kan delta i samfunnet og ikke minst glede deg til å få tid til lese en god bok. I mellomtiden tåler vi litt syting :-)
Jeg liker jo å lese det er ikke det. Det er ikke kjedelig, men det blir monotont hvis man leser absolutt dagen. Det er det jeg mener:) Så hvordan du får tiden til å gå fort er for meg en gåte, her må jeg prøve å kvele dagene så godt jeg kan.
Ved siden av lesingen, fargelegger jeg og spiller pc - spill, men skulle gjerne ha hatt flere ting å gjøre, men skjønner ikke hva det skulle være og det er jo begrensninger for hva man kan gjøre når situasjonen er som den er og venneløs attpåtil.
Er bare lei av å være hjemme og føle meg som en unge, det er den følelsen jeg får selv om jeg har en gyldig grunn til å være hjemme. Det er bare det at jeg klarer ikke å akseptere situasjonen helt. Jeg nekter på en måte å innse at jeg er for syk til å jobbe, selv om det har vært sånn i snart fire år. Vi mennesker er rare:)
Takk for det, og har lært at ting skjer ikke over natta. Vet ikke hvor mange ganger jeg har begynt på nytt igjen når det gjelder undersøkelser og alt det der. Så man blir jo lei etter hvert:) Jeg misunner dere som får tiden til å fly unna. Her føles en time som en hel uke:) Har i det minste kaffe som trøst:)
"Godt" å høre at flere er i samme situasjon som meg, men føles ut som dere håndterer det bedre enn meg:)
Sist sett
