Det starter ganske udramatisk, nærmest litt referat-aktig: Leonard, ung og naiv engelskmann, kommer til Berlin i 1955 for å delta i et avlyttingsprosjekt. Jeg ser at andre mener første halvdel av boka var kjedelig, men spenningen ligger jo mellom linjene helt fra begynnelsen: Hvem kan man stole på i denne delte byen? Hvem arbeider for hvem? Har den vakre Maria andre hensikter enn dem vi får øye på?
Den konkrete, "fysiske" dramatikken oppstår på en helt annen kant enn jeg hadde forutsett, men veves sammen med spionasjehistorien på en måte som imponerte meg stort.
Sist sett
