Lettbeint kosekrim ....
En spesiell krimsak
Det er ikke mye igjen av feireoppholdet i Frankrike så Olivia Henriksen nyter den siste tiden. Hun rekker ikke å dra hjem før hun får telefon om at det har skjedd et drap. Tønsbergs politietterforsker får lite tillit til å løse saken, så privatetterforsker Olivia får sjansen til å vise hva hun er god for. Hun er engasjert i jobben. Olivia er en kvinne som liker mysterier, og er selvstendig. Hun har en god tone med alle. Det er derfor hun blir høyt respektert av andre. Det viser seg at en mann, en veldig kjent byggmester, blir funnet død på et fly. Han skal sannsynligvis ha blitt drept med spikerpistol og han er kjent for å ha sine fiender (på grunn av at firmaet hans gikk konkurs og det gikk utover mange andre). Så mistenkte er det mer enn nok av, men hvordan er det mulig å drepe noen på et fly uten å bli oppdaget?
Dette er tredje bok med Olivia i hovedrollen og min første bok jeg leser fra Olivia Henriksen serien av Lene Lauritsen Kjølner. Selv om jeg ikke har lest de andre bøkene i serien ennå, så opplevdes det ikke som rotete eller forvirrende. Plottet er et ganske vanlig krimplot. Ikke noe ekstraordinært, men underholdende er den. Det skal den ha. Den er lettskrevet, man blir godt kjent med karakterene og siden dette er avslappende krim, som jeg kaller det, bladde sidene nesten av seg selv. Selv om innholdet er forutsigbart, så ville man lese videre likevel for dette er en type bok som vekker interesse på grunn av atmosfære og fascinerende karakterer. Jeg er ikke spesielt glad i kvinnelige hovedkarakterer i bøker av en eller annen grunn, men fikk sansen for Olivia fordi hun har en jobb utenom det vanlige og hjelper andre så godt hun kan, selv om sakene hun får er små eller store. Hun tar jobben alvorlig. Litt morsomt er det også at hun får større tillit enn lokalets politietterforsker.
Kosekrim istedet for hardbarket
Lene Lauritsen Kjølner har skrevet en bok der groteske handlinger og blod ikke blir overdøvd som det har lett for å skje med krimbøker generelt. Personlig foretrekker jeg litt mer sjokkerende innhold og sier heller ikke nei til bestialsk krim, men heller ikke at det skal overgå plottet helt. Jeg liker en fin mellomting. Dakota rød føltes ikke som en krimbok til tross for at det er det. Boka opplevdes mer som en hverdagslig roman hvor krimsaken blir satt i bakgrunnen. Hadde ikke gjort noe om boka tok flere vendinger for den var veldig rett frem. Ingen twister eller overraskelser.
Det blir en kort anmeldelse enn til vanlig dette på grunn av at Dakota rød er en kort bok i seg selv som består bare av 256 sider, og det er også en bok som er en del av en serie, så da velger jeg å gjøre anmeldelsen kort på grunn av det også. I og med at det er en kort bok så blir det ikke all verdens å skrive om for man vil jo ikke ødelegge for andre ved å røpe noe. Noen ganger blir anmeldelser korte. Sånn er det bare. Men røper heller aldri noe selv om anmeldelsene mine er korte eller lange bare for å understreke det.
Til tross for at jeg foretrekker mer hardbarket krim som gjerne provoserer så går det an med kosekrim en gang i blant. I og med at dette ikke ble en favoritt, skal jeg også få med meg de andre to bøkene i serien. Jeg har bok to allerede liggende og jeg gir ikke opp en forfatter før jeg har lest minst to, av og til tre bøker av forfatteren. Denne boka ble bare litt vel lett for meg på mange måter. Jo mørkere og dystrere bøkene er jo bedre er de, det er slike bøker jeg foretrekker. Dakota rød ble kanskje for lystbetont?
Fra min blogg: I Bokhylla
Sist sett
