Krim som må leses med stor tålmodighet
For dem som liker satirisk og saktegående krim ...
En kvinne blir funnet myrdet og det tyder på at hun har blitt voldtatt. Denne kvinnen blir funnet i morens leilighet og offeret var selv politiaspirant. Dette drapet skjedde i et sted kalt Växjö. Politiet derfra må be om bistand fra Stockholm og det er da Evert Bäckström og hans team kommer inn i bildet. En sak kan være mye mer enn det virker som ... Samtidig får denne saken mye oppmerksomhet i media.
Ja til ekte karakterer
Hovedkarakter Evert Bäckström er noe for seg selv. Han er selvdestruktiv og virker svært likegyldig til det meste. Man lurer av og til hvorfor han i det hele tatt møter opp på jobb. Selv liker jeg å lese om slike personer/politifolk selv om denne type politifolk er godt oppbrukt, men det er fascinerendeå lese om selvdestruktive og negative politifolk og ledere av en eller annen grunn. Det er ikke slike man møter i virkeligheten der alt skal være positivt og alle skal helst være glade og trives med det de gjør. Skjule seg bak en maske. Selvdestruktive og negative politifolk i krimbøker er i det minste ekte og setter ikke opp en fasade. Det får man jo nok av i virkeligheten. At alt er en fasade. Derfor gjør det godt å lese litt om karakterer som har det kjipt. Det er nesten befriende selv om man ikke behøver å relatere til det selv. Det er bare det at karakterer i bøker virker ofte mer ekte enn folk fra virkeligheten. I bøker er ikke alt bare en fasade og karakterene setter ikke opp masker, om dere skjønner hva jeg mener?
Boka oppfattes mer som en satire enn en spennendekrim bok fordi forfatteren henger ut politifolk. Han gir dem ikke direkte godt skussmål og det synes jeg er bra for jeg er ikke alltid enig med valgene politiet jeg leser om tar jeg heller. Selv om de går rundt i uniform trenger man ikke å frykte dem eller ta dem altfor høytidelig. De gjør sine feil de også og man kan ikke være enig om alt. Husker for ikke lenge siden jeg leste om norsk politi som kjørte over en skadet katt med vilje istedet for å ta den med til veterinær som politiet oppfordrer andre til å gjøre, men så gjør de det motsatte og gjør en grotesk handling istedet. Så nei, man kan ikke alltid like autoriteter og like deres valg. Så det er ikke alltid de fortjener respekt for å si det sånn. Derfor synes jeg det er viktig av Persson å gi litt negativt syn på politiet også. Selv om man bærer uniform trenger det ikke å bety at de fortjener større respekt. Uniform kan bare være en fasade det også.
Vær forberedt på saktegående handling
Dette er er en mer karakterbasert enn handlingsbasert plot av Persson. Noe jeg foretrekker, men så er det jo karakterer som bærer historier, men i dette tilfellet får karakterene større oppmerksomhet enn selve saken. Man blir godt kjent med de og deres særegenheter. Til tross for at man har sansen for karakterbasert driv, så blir dette vel tregt. Dette er en bok på nesten 600 sider og heldigvis er jeg vant til tykke bøker fra før, men når man leser en bok som er like seig som sirup så gjelder det å holde ut. Har som regel ikke noe i mot at bøker går sakte slik at man blir kjent med karakterer og med ting som skjer, men dette blir vel trått. Det er ikke mye som skjer på de nesten 600 sidene, og ofte blir det man leser repetivt. Man venter på at noe skal skje og man venter forgjeves. I hvert fall var det den følelsen som dukket opp mens man leste.
Linda - som i Lindadrapet er en grei bok å komme seg gjennom, men ikke noe minneverdig. Boka blir for "satirisk" for meg enn spennende. Når jeg leser krim, vil jeg at det skal være "ordentlig" krim og jo mørkere det er, desto bedre er det. Så sånn sett ble denne noe skuffende. Foretrekker du krim med en smule komedie fremfor "blodig alvor", er nok denne boka noe for deg. For oss som liker mer hardbarket krim blir dette noe langrdrygt.
Dette er første bok i Evert Bäckström serien.
Fra min blogg: I Bokhylla
Sist sett
