Debutromanen til Amalie Skram kom ut i 1885 og ble omgitt av skandale. Den krasse kritikken av den økonomiske og seksuelle undertrykkingen i ekteskapet vakte anstøt. Dette står å lese bak på boken. Med mine feministiske og 2016-briller er dette en bok jeg oppfatter handler like mye om manglende kommunikasjon mellom han og hun i et ekteskap. Det er nesten ikke til å tro at menneskesynet og likestillingen har hatt dette kvantespranget fra den gang til i dag. Boken gir virkelig et perspektiv på dette.
Viser 1 svar.
Joda, men der ligger litt av poenget: vi kan snakke om manglende kommunikasjon, den gang var det jo "normen" at kommunikasjonen skulle være enveis. Koner skulle støtte og oppmuntre sine menn, og hva de selv følte, var ikke så farlig. Ble man "skjemt bort" av ektemannen, var man per definisjon lykkelig. Ring får jo stadig høre av alle rundt seg hvor fantastisk mannen hennes er, men fasaden slår jo sprekker når vi ser ting fra hennes perspektiv. Det folk ikke forstår i hennes univers, og nok heller ikke i Skrams samtid, er at Constance mener selv at hun fortjener å føle lykke, ikke kun være en "lykkelig hustru". Og at hun fortjener å utforske seg selv og livet, på sine egne premisser. Det var jo nesten en revolusjonær tanke på en tid hvor kvinners høyeste mål var å finne en mann.
Selv er jeg helt i starten av boka, og gleder meg til Constances "oppvåkning", både seksuelt og forhåpentligvis politisk. De antyder jo at hun er mer enig med de "radikale" Lorck og Meier enn flere av de andre er, og moren er bekymra for hennes "Venstre-tendenser". Morsomt å lese med 2018-briller.
Sist sett
