Så enig, så enig; skjønnlitteratur er kilde nummer én til å oppta kunnskap om mennesket, som et selvstendig individ og som del av et samfunn. Dessuten er skjønnliterære univers minst like "virkelige" som noe annet, de er faktisk helt konkrete fortolkninger av virkeligheten (som etter mitt syn er det beste vi som mennesker kan oppnå), de er videre beskrivelser av et menneske som lever i et samfunn, som dermed med nødvendighet speiler dette fellesskapet (og følgelig er den reneste etterretning om sameksistens).
Men for all del, det er selvfølgelig avhengig av hva slags informasjon man ønsker, men da må andre argument tas i bruk.