For meg ble Black Rabbit Hall en skuffelse. Potensialet og spenningen lå der til å begynne med, men det bare forduftet. Forfatteren klarte ikke å holde på spenningen. Jeg fikk tidlig mistanke om hva som skjedde og forholdene mellom karakterene, og jeg ble faktisk litt skuffet da det viste seg at jeg hadde rett. Boken var rett og slett for forutsigbar. For full anmeldelse, se: edgeofaword: Black Rabbit Hall

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Viser 7 svar.

Jeg synes ikke boka var mer forutsigbar enn andre i sjangeren. Tvert i mot var det momenter der jeg ikke så komme, selv om hovedsakene krystalliserte seg underveis. Det er vanskelig for forfatteren å "lekke informasjon" og vise veien til løsningen uten at noen leser vil forstå hva som kommer om et kapittel eller to-tre. Leste en krimbok en gang hvor morderen på siste side dukket opp fra intet, var ikke nevnt i boka i det hele tatt!? Man skal jo liksom være med å gjette på morderen.. Litt av sammen tenker jeg det er med disse fortid-nåtid mysteriene også. Litt må vi faktisk få vite, og løsningen er jo en del av bokas historie, ikke noe løsrevent som ikke er nevnt. Likte også at Lorna fant informasjonen hun trengte på en logisk måte, ikke som i "Svøm med de som drukner" hvor mannen var avhengig av et tilfeldig møte med en rørlegger etc.
PS. Ser du har gitt "Et helt halvt år" en 6'er, den synes jeg var langt mer forutsigbar! Det var som jeg hadde lest den før. Jammen er vi forskjellige, og takk for det, ellers hadde det vært få bøker å velge mellom. :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det er sant. Hvis alle hadde likt de samme bøkene hadde det vært alt for kjedelig. Jeg har fått med meg at mange liker Black Rabbit Hall. Jeg vet ikke, den bare fenget meg ikke. Kanskje jeg hadde for høye forventninger da jeg har lest mange bøker innen samme sjanger som er, etter min mening, bedre. Jeg er også enig i at man skal kunne "se" hvor boken ender, det er ikke noe som er mer frustrerende enn løsninger som kommer helt ut av det blå (slik som mordere i krimbøker som plutselig dukker opp på siste side). Samtidig mener jeg at det går an å gjøre bøker litt uforutsigbare. Det viktigste er at alt henger på greip, og det gjør det jo i Black Rabbit Hall. Som jeg nevner i anmeldelsen min likte jeg historien til Amber, og for meg var det en historie som kunne fått en hel bok alene. Det er det samme med Å slentre plystrende forbi kirkegården som mange liker veldig godt, men jeg syntes det var helt ok. For meg var Black Rabbit Hall mer forutsigbar enn Et helt halvt år. Så artig at vi tydeligvis liker samme sjanger, men ikke bøkene innad i denne :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nja, det er ikke en favorittsjanger egentlig. Jeg liker best de lineære bøkene hvor ting skjer etter hverandre tidsmessig. Kan bare lese fortid-nåtid bøkene innimellom, går lei da flere ligner på hverandre, synes det har gått inflasjon i dem. ;) Men de beste innen denne sjangeren slik jeg husker det, er Huset ved havet, Julie og Wildflower hill. Vet ikke helt om jeg skal anbefale deg dem da, siden vi ikke har helt samme smak. :D

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nei, jeg er ikke noe stort fan av slike fortid-nåtid bøker jeg heller. Er helt enig med deg om at de blir for like. Foretrekker lineære historier jeg også. Tenkte mer på roman som sjanger jeg da. Har blitt anbefalt Huset ved havet før, så kan fort skje at jeg leser den :) En fortid-nåtid bok jeg pleier å anbefale er Orkideens hemmelighet av Lucinda Riley.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja den har jeg lest, og likte den også. :) De andre bøkene av Riley jeg har lest er ikke så bra. Men nå fikk jeg Engletreet til bursdagen min, så hun får snart en ny sjanse. :D Du bør lese "Huset ved havet" på engelsk, hvis ikke tror jeg du mister noe av stemningen i fortidshistorien for den er skrevet i et annet "tidsspråk" eller hva det heter. Gammelengelsk? Kan virke som oversetteren ikke har klart å skape samme stemning i hvert fall, for den er ikke så godt mottatt her på bokelskere.no.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

De andre bøkene til Riley har ikke imponert meg heller. Stormens søster ligger i lesebunken, men siden De syv søstre ikke imponerte stort må jeg innrømme at terskelen for å begynne på den er ganske høy. Kom til å tenke på Den glemte hagen av Kate Morton. Den likte jeg også veldig godt. Både denne og Orkideens hemmelighet overrasket meg med sine handlingstvister. Handlingstvister som er troverdige og som ikke kommer som "lyn fra klar himmel". Nå skal jeg få tak i Huset ved havet på engelsk. Det bare viser hvor viktig jobb oversetteren har. Takk for tipset :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Fikk en vag følelse av å ha rota litt i hukommelsen, så jeg gikk for å bla i Secret of the sea house. Er jo to år siden jeg leste den. Det var ikke der det var annenhver gang med gammelengelsk likevel, men sannelig om jeg husker hvilke bok det var! Har lest masse 1800-talls romaner på engelsk i år, så det går litt rundt for meg. Men uansett; anbefalingen står ved lag! :) Hvis du husker meg når du en gang har lest den, hører jeg gjerne fra deg. Ellers ser jeg kanskje når du legger ut anmeldelse.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Nicolai Alexander StyveLesevimsaNinaEivind  VaksvikBritt ElinEgil StangelandAlice NordliPer Åge SerigstadsiljehusmorLene Nordahlingar hTone Maria JonassenSigrid Blytt TøsdalLars Johann MiljeAnita NessBeathe SolbergDemeterBerit RKirsten LundAnn ChristinSynnøve H HoelCamillaMarit AamdallittymseIngebjørgDaffy EnglundFiolIngeborg GElisabeth SveeLilleviHeidiEirin EftevandKjell PHarald KAnette SFlettietteMonica CarlsenMads Leonard HolvikPiippokattaMaren