nå har jeg lest hele triologien og den er SMACK , jeg fryder meg over ordsammensetninger og billedspråket i ordene Jeg haster videre i lesingen av nerven i fortellingene og jeg fryder meg over Harkas indre dialoger- som ikke er så kjempeorginale-- men akk så menneskelige Den evige intrigen mellom godt og ondt- uttrykt i fantasy-forkledning. Det eneste som mangler --som gjør meg nyskjerrig er hvordan det gikk med Gral?????