Mitt første møte med Jon Fosse. Boka har stått i hylla lenge, men av en eller annen grunn har jeg stadig skjøvet den bakover i lesekøen, trolig fordi jeg har fått inntrykk av at Fosse skriver sært og ubegripelig. Og så viser det seg at inntrykket var feil. Sært, kanskje, men ubegripelig? På ingen måte. Språket er lett, alle gjentakelsene suggererende.
Trilogien består av de tre små bøkene Andvake, Olavs draumar og Kveldsvævd, som gir oss fortellingen om Asle og Alida fra de bryter opp fra hjemplassen og reiser til Bjørgvin og fram til ei tid da de begge er halvglemte minner blant etterkommerne. Betagende skildring av ung kjærlighet, delvis gjennom dialog og delvis gjennom en slags bevissthetsstrøm. Underveis avdekkes det, nærmest mellom linjene, at Asle har ofret i meste laget for å berge seg, kjæresten og barnet deres unna den bunnløse nøden de står overfor.
Et øyeblikk så jeg for meg at Jon Fosse har skrevet seg sjøl inn i fortellingen; det er gamle Ales som filosoferer over slekta si:
"... og dottera skal visstnok ha fått ein son og han heiter visst Jon og skal vera spelemann han og og så skal han han visst ha fått gjeve ut ei bok med dikt, ja folk gjer no på så mykje, tenkjer Ales ..."
Det ble raskt klart at en del historiske hendelser det refereres til, skjedde for såpass lenge siden at dette ville vært fysisk umulig.
For andre gang denne uka gir jeg en sekser. Jeg skal lese mer av Fosse!
Viser 5 svar.
Enig med deg - jeg så også for meg noen tunge leseøkter med denne, men tok skammelig feil. Flott litteratur dette!
Dette kaller jeg en meget god, saklig og gjennomarbeidet bokomtale, Marit !
Om boken til Jon Fosse kan jeg ikke si noe, for jeg har aldri lest noe av ham.
Men denne omtalen fra deg gjør at jeg nok må få en forfatter til i mitt "bibliotek".
Takk for det!
Ja, så var det Jon Fosse da, en forfatter jeg ikke har lest ett eneste ord av.
Etter en overbevisende omtale av Strindin, tror jeg det var, bestemte jeg meg for å lese i hvert fall den siste, Trilogien. Så kom det så mange «oppskrytt», «keiserens nye klær», «klarer ikke å se geniet her» osv. Boken var på mammutsalget, og jeg fikk ikke rotet meg til å kjøpe den … og så kommer du, Marit med den omtalen!
Her er kun ett å gjøre, kjøpe eller låne, og lese Jon Fosses Andvake, Olavs draumar, Kveldsvævd. Prøve å nullstille forventningene og lese med åpent sinn.
Takk for omtalen!
Det tror jeg er en god tanke og stille uten forventninger. Bare la teksten stå for seg selv. Her er et dikt av Jon Fosse. Til inspirasjon :-)
Snøsong
Det å sitja og sjå på eit fjell
gjer meg godt
hjarta blir roleg
og snøen på eit fjell
lyfter andletet mitt mot ein stad
inne i den skimrande snøen
og snøen
i lyset
seier meg
det er deg det gjeld
og då trur eg
at det finst ein stad
som også eg skal finna
der vinden snakkar lågt
og der kjærleik andar
i si lyse stille
av himmel og jord
og er ein stad for kvile
i ei sky som driv forbi
Tusen takk, strindin.
Den fine stemningen dikteren formidler, gjør også meg godt. Dette tar jeg vare på.
Og ja, det fungerer etter din hensikt :-)