Bokelskere.no

II.5.III Brødrene blir bedre kjent
Ivan er i vertshuset «Hovedstaden». Han seier at «livstørsten» er eit «Karamasov-trekk» som også Aleksej har. Ivan kallar Vest-Europa «en kirkegård og ingenting mer». Her er det Aleksej seier: «Fremfor alt må menneskene lære å elske livet» (s. 293); han svarar ja når Ivan spør om «vi så [skal] elske livet mer enn livets mening: «Ja, absolutt, kjærligheten må gå foran logikken, som du sier, ubetinget foran logikken - det er først da vi forstår meningen». Den «andre halvdelen», seier Aleksej, består i «å oppvekke dine døde, de som kanskje ikke er døde engang» - nesten eit gjenklang av Ibsen, dette (eller omvendt; Ibsen skreiv Når vi døde vågner etter Dostojevskijs Karamasovbrørne…). Om det er samanheng mellom reisa til «kyrkjegarden» Vest-Europa og «oppvekke dine døde»? Det veit eg ikkje. Eg veit at Dostojevskij reagerte kraftig på materialismen i Vesten, men eg kan ikkje hugse å ha lese at han trekte så drastiske parallellar. Vi får lese og gruble.

Ivan - det er ei stund sidan vi har møtt han nå - alluderer til Kains ord om å vere vaktaren til bror sin. Han vil stifte vennskap med Aleksej, men om han meiner det, det er eg usikker på, like usikker på som kva Ivan måtte meine om «Guds eksistens». Uttrykket «s'il n'existait pas Dieu il faudra l'inventer» er henta frå Voltaire. Ivan råder Aleksej til ikkje å gruble over dette: «Det er ikke Gud jeg ikke aksepterer, det må du forstå, nei, det er Guds verden jeg ikke kan gå med på.»

I neste kapittel, «Opprør», skal visst Ivan forklare kva han meiner med at han «ikke aksepterer verden».

I løpet av den relativt korte perioden jeg har lært Dostojevskij å kjenne, så har jeg frem for alt lært å ta ham ytterst seriøst.

Så når han skriver i 2.5.III Brødrene blir bedre kjent at Ivan kommer til å besøke en kirkegård når han vil foreta en reise til Vest-Europa, så ligger det noe bak.

Tidskoloritten er viktig. Gjennom starets Sosima i 2.6.I, får vi vite at vi befinner oss i 1866. Handlingen foregår i løpet av få dager. Begivenhetene i Europa på denne tiden er mange, men gang på gang har jeg søkt meg til Carl Grimbergs "Menneskenes liv og historie", når jeg ønsker å forstå forfattere og deres tid. Spesielt de som virkelig ønsker å bli forstått, og der er Dostojevskij i en særklasse.

Quijote skriver i innlegget over om Dostojevskijs følelser overfor den økende materialismen i Vest-Europa.

I bind 20: Imperialisme/Demokrati har Grimberg viet Dostojevskij stor plass og under hovedkapitlet: "Når lysene slukkes", skriver Grimberg på side 332:

" I sine artikler opptrådte han som en flammende forsvarer av troen på den russiske egenart og dens umistelige verdier, av forestillingen om det hellige Russlands misjon i Europa og i verden, av tesen om den russiske folkesjels evne til å omskape den vesterlandske kulturarv -- en arv som hadde hatt sin betydning for Russlands utvikling, men som ikke lenger hadde noe eget å gi fordi Europa var blitt materialistisk, hadde stagnert og var døende.

Dostojevskij trakk en skarp grense mellom Russland og Vesten -- Russland, sa han, er ikke Europa som det så ofte er blitt påstått og som man så gjerne forestilte seg i vest. Russland hadde bare en europeisk uniform, og under den fantes et helt annet vesen som skulle frelse verden."

Oppblomstringen av Marx og Engels'; "Det kommunistiske manifest," det vil si ideologiens ekskludering av religion, bidro nok ikke til å fremme Dostojevskijs følelser for Vesten den siste tiden han levde.

Jo, men Dostojevskij kjente neppe til Marx. Her er ein svenske som er einig med meg i dette, utan at eg dermed går god for tolkingane hans.

Jeg går ut i fra at tolkningene bygger på at Dostojevskij ikke har nevnt Marx i sine tekster, men jeg tviler på at han ikke hadde kjennskap til han. Kanskje han rett og slett ikke tok Marx på alvor. Bare en tanke.

Veit ikkje kva han oppfatta av slikt under opphaldet i Vest-Europa. Lenin måtte jo vestover for å bli kjend med marxismen.

"Det kommunistiske manifest" kom ut i 1848, og det er vanskelig å tro at dette ikke ble snakket om blant filosofer og forfattere også i Russland. Begge mennene levde i den samme tidsperioden. Jeg er fristet til å tenke at Dostojevskij, dypt religiøs, ignorerte denne ideologien på grunn av dens fornektende holdning til religion.

Jo, kanskje. Manifestet kom jo på russisk alt tidleg i 1860-åra.