Boka er kanskje realistisk?
Det kan jeg ikke dømme om, i og med at jeg ikke aner hva som foregår på innsida av de hemmelige etterretningsorganisasjonene, hverken i Norge eller i andre land.
Selve operasjonen følte jeg ble mer og mer abstrakt og surrealistisk, med alle de spesielle spionverktøyene som agentene hadde med seg.
Fikk nesten litt inntrykk av "supermann"-stilen, med at man kan se og høre gjennom vegger og alt som finnes, med spesialbriller, spesialkameraer og spesialmikrofoner.
Kanskje finnes slike verktøy, hva vet jeg?
Men at kampen mot terrororganisasjoner pågår, og er nødt til å fortsette i (antagelig) svært lang tid framover, ja - det tror jeg på.
Det er virkelig tvingende nødvendig, hvis verden skal ha noe håp om å komme på rett kjøl noen gang.
Sist sett
