Bokelskere.no

Ei tid før påske tilbrakte jeg et par uker på en balkong på Gran Canaria, med isjias som hindret mobiliteten en del. Det gikk derfor med mye litteratur, noe ganske lettbeint og noe direkte banalt og kjedelig. Men lyspunkter iblant:

De fördömda, mørk, intens og magisk beretning fra Joyce Carol Oates om hendelser blant aristokratiet i Princeton tidlig på 1900-tallet.
Ensomheten i Lydia Ernemans liv, stillferdig, udramatisk hverdagsfortelling av Rune Christiansen om at intet menneske er ei øy, selv om man ønsker det aldri så sterkt.
A Spool of Blue Thread, en familiehistorie av Anne Tyler, denne gangen om den amerikanske drømmen som gikk i oppfyllelse ( - eller kanskje ikke?).

Alle disse tre fikk femmere av meg. Men blant feriebøkene mine var det også en ubetinget sekser: Bønn for Tsjernobyl av Svetlana Aleksijevitsj. En samling av monologer fra hverdagen i Hviterussland etter katastrofen. I mitt hode har denne ulykken alltid vært forbundet med Ukraina, men her fikk jeg ny kunnskap: Det var i Hviterussland katastrofen rammet hardest. En rystende påminnelse om hva som skjedde, og hvordan folk ble holdt uvitende om de faktiske forholdene.