Bokelskere.no

Rana motsier seg selv til de grader i boka si, så jeg flere ganger underveis i lesninga lurte på om han er riktig vel bevart.
Han klarer ikke å se islam med objektive øyne. Han er forblindet av det han ser på som en fullkommen tro og livsstil.
Jeg vil kalle det å leve under en innlært religiøs vrangforestilling.
Vi er alle først og fremst mennesker, ikke religiøse undersåtter/slaver av en innbilt allmektig gudefigur. Først finner man sin identitet som menneske, deretter får man finne ut om man vil ha en tro eller ikke-tro. Og denne eventuelle troen bør være et privat anliggende, hjemme hos deg selv, ikke noe offentligheten skal behøve å styre med.

Det er helt tydelig at Rana driver cherry-picking i religionen sin. Samtidig som han sier at den er universell og evig, og ikke kan forandres på.
Ja, Muhammed døde i sin(e) kone(rs) armer ... fordi han ble dødelig syk, - men ellers kunne det godt hende at han kunne ha dødd i en kamp på slagmarken, for han var en mektig hærfører etter at han flyttet til Medina.
I boka si skriver ikke Rana mye om Muhammed etter at han flytta til Medina, og ble hærfører og la under seg store landområder, slaktet ned mennene, og tok kvinner og barn som slaver (og sexslaver).
Dette hopper han glatt over.

Nei, Rana må nok begynne å se litt mer kritisk på sin egen religion enn han gjør i boka si.
Norge og Europa er ikke islamsk. Slett ikke. Selv om han påstår det aldri så mye, at demokratiet i Norge og Europa er islamsk i praksis, så blir det ikke en sannhet for det. Det er rett og slett en forskjønning av sannheten, eller egentlig nærmere en ... løgn.

Vil gjerne gjengi hva Shakil Rehman skrev etter å ha lest boka Norsk islam av Rana. Det er etter min mening svært treffende og godt skrevet:

For at en gruppe skal ha respekt hos andre grupper så trenger den gruppen kloke og ærlige stemmer som kan representere dem. Det har vi dessverre ikke par idag når det gjelder den muslimske minoriteten. Usman Rana er begrenset av sin religiøse bagasje med sine forsøk på å rettferdiggjøre religionen ukritisk. Han mangler kunnskap og direkte feilinformerer.
Etter mitt syn er Usman Rana en betydelig forstyrret mann som plages av kognitiv dissonans slik jeg har forstått begrepet.
En mann født i Norge med legeutdannelse klamrer seg så påfallende patetisk til en identitet og prøver desperat å redde stumpene ved å feilinformere sine brødre og søstre. Han har i mange år bidratt til å stagnere debatten og de konservative miljøene.
På den ene siden sier han at man ikke bør gå tilbake til profeten Mohammeds tid og lære av den og samtidig sier han at ved å tolke liberalt så vanner man ut islam. Altså, muslimer skal ikke lære av de første århundrene av islam men tolke liberalt tilpasset samtiden,- uten å vanne ut islam.
Islam er etnosentrisk i seg selv og Rana ber om nye tolkninger uten at det skal gå utover etnosentrismen. Han ber muslimer om toleranse for det frie likestilte Europa uten å ta et oppgjør med manglende likestilling i islam. Samtidig sier han at vestlige land er islamske.
Han skjønner altså ikke selv hva han snakker om. Det kan jeg forstå. Folk som ham har ikke lært å tenke rasjonelt til tross for en legeutdannelse.
Kildene er samtidig hellige for ham og skal ikke stilles spørsmål ved. Hvordan skal man da kunne jobbe mot ekstremisme? Han stiller ikke spørsmål ved ekskluderingen og fremmedfiendtligheten i islam som er blant årsakene til ekstremismen.
Det han ønsker er det samme som hva Tariq Ramadan ønsker med sin europeiske Islam:
Intellektuelt irrasjonelle og isolerte muslimer som tilsynelatende er integrerte.
For å forklare dette for unge muslimer: Dette blir som en fremmedfiendtlig norsk organisasjon som prøver å gjøre seg legitimert uten å ta tak i sin fremmedfiendtlighet. Det blir for useriøst, uforutsigbart og direkte splittende for et flerkulturelt land som Norge.

Godt sagt, synd at vi må ha med Krf og Venstre på lasset, ikke lett for Listhaug og regjeringen å få gjennom sterke nok innstramminger i asylpolitikken. Kan si meg enig at Rana kan virke litt lite vel bevart.

Shabana Rehman har en strålende god bokomtale av Norsk islam av Usman Rana.
Bloggen hennes finner du her: Shabana Rehman.
Hun skriver blant annet:
«Rana trenger å innse at ved å kritisere en kvelende og kontrollerende religiøs og kulturell praksis, har flere måttet betale en høy pris ved å bli svært upopulære stemmer blant sine egne. Det er ikke alltid det å ha tillit innad i miljøet som får frem den mest sannferdige kritikken. Noen ganger må man faktisk være illojal for å bryte destruktive mønstre. Til syvende og sist bygges tillit ved at man har vært ærlig og sagt i fra om ting som de er.

Denne åndskampen, enda så forhatt den er av muslimer selv, er et uhyre viktig ledd i fremveksten av frigjorte norske borgere med muslimsk bakgrunn.»

Må bare si meg fullstendig enig i denne herlige dobbeltfantastiske bokanmeldelsen, som er noe av det beste jeg har lest på lenge:

Bokanmeldelse av Ole Asbjørn Ness, Finansavisen. ole.nesse@finansavisen.no

Komiske Rana

Mohammad Usman Rana vet det ikke selv, men han har trolig skrevet årets morsomste bok.

Aftenpostens gravalvorlige: husislamist, legen Mohammad Usman Rana, har skrevet en bok om hvordan man skal elske Norge og Koranen samtidig.
Ranas enkle, men effektive prosa beskriver skjønnheten som da vil oppstå: Også i Norge vil menn med velpleid skjegg og kvinner, de fleste med hijab, kunne samles til felles og ikke segregert middag i et vakkert dekket rom.
Gjerne Rokokkosalen på Grand. Ikke nok med det: De vil til og med kunne prate med hverandre!
Fantastisk!
Uten å berøre hverandre eller håndhilse selvfølgelig!
Dobbeltfantastisk!

Rana ønsker at islamsk tradisjonalisme skal bevares, men at den settes inn i en norsk kontekst. Hijaben skal være der, men gjerne i farger og til og med bukser, og kanskje en Louis Vuitton-veske.
Homofili er fortsatt en vederstyggelighet, men de homofile skal ikke straffes eller fordømmes, men kunne finne sin plass i moskeen så lenge fantasiene deres ikke praktiseres. Og man skal ikke inn i soverommene og undersøke hva som skjer der. Kvinnene skal løftes frem, men de skal ikke kunne lede fellesbønnen for både kvinner og menn. Niqab er ikke påbudt, men må godtas. Rana gjentar dessuten frasene som man ofte hører fra muslimsk hold om at både Norge og USA er mer islamske enn islamske land. I Norge hersker det nemlig «sosial rettferdighet», angivelig en islamsk verdi, mens det i USA hersker «religionsfrihet», angivelig også en islamsk verdi.
Hva islam er verdt, når land som skylder islam minimalt er mest islamske, streifer det ham ikke å reflektere over. Han skiller mellom ekstremister og andre muslimer, de førstnevnte vil nemlig bruke vold og kan lite om tradisjonell islam. Dermed viser han hvordan ekstremister gjør livet lettere for muslimer som Rana: Takket være at det finnes noen som vil bruke vold, skal fredsommelige mørkemenn mottas med takk.
Rana er nemlig tydelig på at alt dette må skje innenfor rammen av islamsk tradisjonalisme. Koranens hellighet og Profetens (fred være med ham) ufeilbarlighet må man ikke stille spørsmålstegn ved.
En presis betegnelse av disse prinsippene er intellektuell selvskading. Rana er blind for den fremmedgjøringen og avstanden som islam skaper i det norske samfunnet. Selvfølgelig er det slitsomt å være tradisjonell muslim i Norge.
Rana kaller denne fornorskingen for «kontekstualisering». Et mer presist uttrykk er forskjønnelse, sminke. Han er lei av at islam får mye dårlig presse, ønsker at nordmenn skal få øynene opp for åndeligheten og dybden i islamsk kultur, og ved å slipe av noen skarpe kanter, vil det hele bli mye bedre.
Vellykket kan man ikke kalle Ranas forsøk. Hans komiske, lange utlegninger av hvor sentral hijab er for at kvinner skal kunne vise at de elsker Allah, blir ikke forsøkt satt i en sammenheng med hvor overtydelig det er at klesplagget skal kontrollere kvinners seksualitet.
Som Obama en gang sa:
Du kan smøre lebestift på en gris, men det vil fortsatt være en gris.
Og å lese 200 sider hvor Rana går berserk med lebestiften, mens han ikke våger å utfordre Profetens ufeilbarlighet, er komisk. Mørkemenn som sminker grisen sin er alltid det.
For en gangs skyld er det dermed grunn til å adlyde et av islams mange forbud, denne grisen er definitivt ikke halal.