Odinsbarn av Siri Pettersen
Odinsbarn er en norsk fantasy bok skrevet av Siri Pettersen. Det er den første boka i trilogien: Ravneringene.
“Folk forlater gårder og hjem, i frykt for skapninger ingen har sett på tusener av år. En rådsmann kjemper for å starte krig, og en adelssønn vender sverdet mot sin egne og fornekter sin arv. Og Hirka en halelaus jente flykter for livet, uten å vite at alt dette er hennes feil. Hun er en halelaus i en verden av haler. En pest og en myte. Et menneske.”
Odinsbarn er muligens en av de beste bøkene jeg har lest. Den er engasjerende og fengslende, og jeg finner meg selv på tuppen av stolen av spenning utallige ganger. Historien og verdenen er så velskrevet og innflettet at man kunne trodd det var ekte. Forfatteren presenterer ikke verdenen eller karakterene selv, noe som gjør at du må bli kjent med dem på egenhånd. I starten kan boka være litt forvirrende fordi du gradvis må forstå og lære hvordan alt foregår, men når du kommer forbi disse sidene er du fanget i en fantastisk verden inspirert av norrøn mytologi. Boka vekket min nysgjerrighet, og den stoppet aldri å overraske. Jeg kjørte en berg og dalbane av følelser helt til siste side, og jeg mener det er sånn bøker skal være. En ordentlig god bok skal få deg til å le, gråte, skrike i sinne og smile av glede. Odinsbarn klarer dette fordi til tross for at folk har hale og bruker magi, er historien og karakterene så troverdige. Hver karakter har sin egen historie, problemer og moraler. De er alle så virkelige og man kan kjenne seg igjen i mye av det karakterene mener og føler. Du føler deg tilknyttet til personene i boka, og jeg mener at abstrakt kan deres kamp likne vår egen. Kampen om å passe inn, om å tørre å ta sine egne valg og kampen om å forstå at løgn får følger.
Siri Pettersen har skapt en verden jeg aldri har sett maken til. Hun har tatt utgangspunkt i den norrøne mytologi, men allikevel gjort det til sitt eget. Det er vanskelig å fastslå tiden boka finner sted, men jeg vil si de lever lenge før det vi i dag definerer som gamle dager. Det kan minne litt om vikingtiden og urnordisk tid, men det er en fantasybok og en verden som lever sitt eget liv, så det blir ikke riktig å sammenlikne det for mye. Boka er veldig original og godt bygget opp, noe som gjør at den skiller seg ut i fantasy hylla. Siri har unngått de tradisjonelle fantasy trekkene og du møter ikke skapninger du har hørt om fra før. Odinsbarn kan bli en norsk klassiker i mine øyne.
Forfatteren skriver i korte setninger og kaster ikke bort tiden med ubrukelige skildringer eller informasjon. Dette gjør at boka er lettlest, men samtidig tung på informasjon. Forfatteren er veldig hemmelighetsfull og gir informasjon med teskje, derfor er det spenning fra første til siste side, med lite pustepause. Det jeg kanskje likte best med boka var at den gjorde meg nysgjerrig gang på gang og overrasket like mye. Hvis forfatteren skulle gjort noe annerledes skulle jeg ønske hun hadde gitt oss litt mer hjelp til å forstå begynnelsen av boka fortere, men ellers er det ikke mye å utsette.
Odinsbarn handler om å ikke passe inn og føle at man ikke hører hjemme der man er. Den handler om vennskap, valg og spesielt at alle har sin egen moral og sine egne holdninger. Siri Pettersen dedikerte boka til den som aldri passet helt inn, og som ofte følte de var på feil sted, til feil tid. Hun dedikerte den til alle som deler denne følelsen sammen med Hirka.
Jeg vil anbefale Odinsbarn til alle som ønsker en tur på den emosjonelle berg og dalbanen som kalles: En fantastisk god bok.
Terningkast: 6
Viser 1 svar.
og som om det ikke var nok så er det to bøker til i samme serie!
Sist sett
