Bokelskere.no

Annen del. Femte bok. Kap. IV, Opprør

Ivan og Aleksej. Ivan forteller flere små historier til Aljosja.
Et fælt og grusomt kapittel, om barnemord, tortur og annen ondskap og bestialitet.
Får assosiasjoner til Jens Bjørneboe-trilogien Bestialitetens historie. Om det er relevant, vet jeg ikke. Det er så mange år siden jeg leste den.

Må sitere litt:

Av og til taler vi om menneskets "dyriske grusomhet", men det er forferdelig urettferdig mot dyrene: et dyr kan aldri bli så grusomt som mennesket, så artistisk, så utstudert grusomt.
[ ... ]

Jeg vet godt at hele jordkloden er gjennomtrengt av mennesketårer, fra skallet og inn til midten, men jeg har begrenset mitt emne med vilje. Jeg er en lus og tilstår i all ydmykhet at jeg på ingen måte kan forstå hvorfor alt er innrettet som det er. Menneskene er jo selv skyld i det: de fikk paradiset, de ville ha friheten og stjal ilden fra himmelen, selv om de visste at de ville bli ulykkelige, - og følgelig er det ingen grunn til å synes synd på dem.
[ ... ]
Jeg fornekter ikke Gud, Aljosja, jeg sender ham bare høfligst billetten tilbake.
[ ... ]
- Mitt poem heter "Storinkvisitoren", - det er visst noe tøv, men nå skal du få høre det.

Sånn ender dette kapittelet. Neste altså: Storinkvisitoren (kap. V)

På en post-it lapp fant jeg følgende kommentar til kapittel V:
"Et av verdenslitteraturens mest berømte romankapitler!
Romanens høydepunkt?
(Onsdag 5. januar 2000)