Bokelskere.no

Trettende mars 2016

Noen søndagstanker om Brødrene Karamasov, FØRSTE DEL

Her er det mye å ta tak i og reflektere over.
Dostojevskij er en stor menneskekjenner, og det er først og fremst personenes sjeleliv han beskriver (også ved hjelp av uttalelser og handlinger) inngående og i detalj, men han forteller også mye om karakterenes utseende og adferd/oppførsel, jfr. kap. III, tredje bok ("DE TO KVINNENE SAMMEN") der Grusjenkas utseende og væremåte beskrives på over én side (bl.a. gjennom Aljosjas blikk og tanker). Vi kan jo se henne tydelig for oss, ikke sant?

I Brødrene Karamasov er det mange ulike og voldsomme følelser i sving. Det er nok én av grunnene til at svært mye av det Dostojevskij skrev fortsatt er interessant og stadig aktuelt. Ekte klassisk litteratur. Og så kan jeg jo ikke unngå å nevne at Dostojevskij var én av Knut Hamsuns yndlingsforfattere (K.H. likte ikke Tolstoj og mange andre). Det forstår man når man tenker på Hamsuns programerklæring om å skrive om "det ubevisste sjeleliv" og "blodets hvisken og benpibernes bøn".

Fjodor Pavlovitsj Karamasov er en beregnende og uberegnelig alkoholisert vellysting. Falsk (eller er han mest ute etter å provosere?) og ufordragelig.
Sønnene ligner mye på faren, først og fremst Dmitrij og Ivan. Aleksej Fjodorovitsj Karamasov (Aljosja) er jeg mer usikker på.

Agrafena Aleksandrovna (Grusjenka) er elsket av både Fjodor Pavlovitsj Karamasov (FPK) og sønnen Dmitrij. Hun er en (nesten?) like ufordragelig karakter som Fjodor Pavlovitsj, og kommer i klammeri med Katerina ivanovna, Dmitrijs forlovede.

Dmitrij truer med å drepe faren (tredje bok, kap. V), og han slår ham ned når han tror at Grusjenka oppholder seg hos faren (tredje bok, kap. IX). Men hva med Ivan Karamasov?
Den som leser videre, får vite. Tror jeg.

I kap. III (tredje bok) sier Dmitrij til Alosja:
"Alle vi Karamasover har det slik; også i deg, lille engel, lever denne marken og vekker storm og uro i ditt blod. Ja, det knuser og stormer i oss, for vellysten er en storm, verre enn en storm!"
Et av hovedtemaene i romanen, vil jeg tro; og det stemmer i alle fall godt med tittelen på TREDJE BOK.

Og hva med FPKs tjener Smerdjakov (døpt Pavel, sønn av Stinke-Lise) som folk ga farsnavnet Fjodorovitsj (som FPK synes er helt i orden)?
Er han også én av brødrene Karamasov?
Smerdjakov har epilepsi (fallesyke), som forfatteren.
Hvorfor kaller Fjodor Pavlovitsj tjeneren for "Balaams esel".

Jeg burde jo skrive litt om starets Sosima og klosteret, men nå får det være nok for denne gangen. Har en følelse av at Dostojevskij skriver mye mer om dette senere i romanen.
Er det noen som har synspunkter på kvinnene og hvordan de fremstilles i romanen?

I morgen starter jeg lesingen av Annen del, FJERDE BOK Overspenthet (kap. I, Fader Ferapont).

Du hadde vel akkurat lest 1.3.X De to kvinnene sammen, da du stilte det siste spørsmålet ditt. Nå har jeg lest kapitlet, og jeg har reflektert litt over det siden igår.

Dostojevskij regnes for å være menneskekjenneren over alle menneskekjennere, og med all respekt og hengivenhet tør jeg si at den karakteristikken gjelder menn, barn, unge, ikke kvinner. Vi forventer ikke at en mann skal ha inngående kjennskap til hva som rører seg i en kvinnes sinn, men å gjøre de så lite troverdige, gjenkjennelige som Dostojevskij gjør, forteller meg at han manglet innsikt og kunnskaper på dette området.

Jeg har lest at han bygger mange av karakterene sine på mennsker han kjenner. Hvis vi tar med det faktum at han også lar menn være i overkant emosjonelle og at de overdriver mye, så nekter jeg allikevel å tro at kvinnene i Dostojevskis liv ligner på de kvinnelige karakterene i bøkene hans, kanskje et trekk her og et trekk der, men rollene de spiller og hvordan han skaper de fleste kvinnene, er etter min mening en svakhet, men en tilgivelig en.

Og vi finner igjen de samme affekterte, lett hysteriske kvinneskikkelsene i Idioten og delvis Spilleren. Det er de jeg har lest foreløpig.

Balaams esel

Balaam er en ondsinnet profet fra Bibelen, og det sies at eselet hans plutselig begynte å snakke. I den engelske oversettelsen er esel oversatt med "ass", som jo kan bety både esel, idiot og den mer stinkende parten av oss. Denne nyansen går vi glipp av i vårt språk. Det kunne vært interessant å vite hvilket ord som er brukt på russisk og betydningen av det.

EDIT Når det gjelder Balaam, se Quijotes kapittel 1.3.VI Smerdjakov

Har ikkje den russiske teksta, men tviler på denne spesielle tolkinga av esel. Eg har sett at dette eselet såg meir og skarapare enn herren sin, og eg såg ei nettside som eg ikkje finn att der det stod at Herren tala gjennom Balaams esel.

Skal vi tolke det som at Gud forsøker å snakke gjennom Smerdjakov til for eksempel faren? Noen tanker om det?

Ja, har lurt på om det er slik det heng saman. Fint å lure før ein konsulterer andres gransking i sekundærlitteraturen.

Jeg har lest det samme som deg om eselet, og jeg reagerte på det da jeg leste i den engelske oversettelsen. Ordet "ass" om eselet brukes i Bibelen. Se denne artikkelen.

Det er vel heller jeg som ikke er vant til at "ass" faktisk betyr asen, esel.

En liten kommentar til meg selv og andre:

Når det gjelder ufordragelighet (og ondskap), er det vel få roman-karakterer som overgår Didrik Dale (Ragnhilds svigerfar) i Olav Duuns MEDMENNESKE.
Kanskje galt å si det, men så fikk han da også som fortjent.

Glimrande observasjon! Håkon hadde fortent eit fadermord, seier Didrik...

Helt enig, han utmerker seg.