Om russisk navneskikk fra boka "Liv og skjebne" av Vasilij Grossman.
Sitat
Russere bruker tre hovednavn; fornavn, farsnavn og etternavn. Farsnavnet dannes av farens fornavn pluss suffiksene -ovitsj, -evitsj, -itsj for menn og -ovna, -evna, -(in)itsjna for kvinner. Eksempler: Sergej Dmitrijevitsj Sjaposjnikov, Jevgenija Nikolajevna Sjaposjnikova.
Av fornavnene dannes familiære navn som brukes i familien og blant venner og kamerater, f.eks av Sergej: Serjozja og Serjozka, av Jevgenija: Zjenja og Zjenetska. . .Ved høflig tiltale brukes som regel fornavn og farsnavn, eller herr og fru, tittel eller rang sammen med etternavn. I Sovjet-tiden ble "kamerat" brukt sammen med etternavn, tittel eller rang.
Viser 3 svar.
Jeg lar meg imponere over hvor konsekvent forfatteren skriver fornavn og farsnavn, det må jo ha tatt uendelig lang tid å skrive (i dag er det enkelt å legge det inn elektronisk), pluss at det tar mye plass i romanen. Hvis forfatteren hadde forkortet navnene, så hadde kanskje omfanget blitt halvert..?
Jo, men forfattaren følgjer jo berre skikk og bruk, da...
Så sant, og jeg medgir at det gjør noe med leseopplevelsen, så formelt, dannet og respektfult.