Jon Michelet har gjort - og gjør - en fantatisk innsats for å sette krigsseilernes innsats i det perspektiv det fortjener. Han må virkelig berømmes for dette og for at han har klart å samle så masse materiale.
Det er jo bare tragisk at et slikt epos ikke kom tidligere. Det hadde de krigsseilerne som nu er døde virkelig fortjent å få oppleve. Og Michelet hadde sansynligvis fått enda flere historier å fortelle.
Det er å håpe at disse bøkene også blir lest av yngre mennesker. Dette er historier om mennesker som gjorde en fantastisk innsats som vi i dag har vanskelig for å fatte. Om mennesker som aldri har fått nok takk.
Michelet selv påpeker jo dette med fri diktning, men grunnlaget for romanen(e) ligger fjellstøtt.
Michelet har med masse spennende fakta som feks svartelisting av sjømenn, Nortraship sin ullne rolle kommer fram allerede nå, fangeleire mm.
Boka er ganske omfattende. For meg ble det for masse skip og navn som jeg ikke klarte å forholde meg helt til. Boka hadde etter mitt syn tjent på at endel ting ble strøket.
Jeg er heller ikke imponert over språket i boka. Til tider er det veldig enkelt. Jeg fikk minner om dårlige stiler fra skoletida med oppramsinger .....
Men boka fortjener virkelig å bli lest.
Viser 2 svar.
Enig med deg i det du skriver selv om jeg såvidt kom igang med bind 1 for en kort tid siden, Har alle fire bøkene som hittil er utgitt i bokhylla. Forfatteren bor ikke så langt herfra jeg bor, jeg kjører forbi huset hver gang jeg kjører til byen. Da tenker jeg på at han sitter og skriver så svetten siler :) Håper jeg klarer å motivere meg til å fortsette å lese. Det som demotiverer meg er at det er så mange sider. Over 700 sider i den første, bind 2 og 3 et litt mindre antall, for så å øke i bind 4. Men sånn er det når en har mye på hjertet. Så langt ser jeg at han skriver i et enkelt språk. Men det er nok ikke språklige kanelsnurrer han har tenkt på når han skrev. Det er historiene han forteller som han synes er viktig å få frem. En del av målgruppen for bøkene tenker sikkert ikke så mye på språklige finesser, det er historiene. Fint å bli påminnet om at jeg bare må hive meg i lesingen. Det går jo fort når man først kommer igang.
Hei.
Artig med diskusjoner.
Ja, du har jo en oppgave foran deg. Det gikk litt trått innimellom, men jeg selv synes det var verdt det,
Jeg er 62 år, men jeg har helt fra ungdomstida vært interessert i historier fra krigen.
Michelet har henta fram så masse som det er spennende å få høre om.
Det aller viktigste er jo at han løfter fram krigsseilerne.
Hvordan skal vi få yngre mennesker til å lese disse historiene?
Sist sett
