Bokelskere.no

Takk for påminning om ein viktig episode i Dostojevskijs liv.

I.2.III Troende bondekoner
Kapittel III og kapittel IV står i kontrast til einannan; i det fyrste møter vi «[t]troende bondekoner», og i det andre "[e]n vantro dame". Vi er i utanfor klosteret og møter fleire kvinner som vil sjå og tale med staretsen. Den fyrste, fru Khokhlakova, og den funksjonshemma dottera Lisa, blir her presenterte for oss nettopp i ein samanheng med tru og vantru, og vi skal møte dei seinare. Her er kanskje poenget at vi skal sjå det motsette av det gamle Karamasov representerer? Dostojevskij bruker truleg fleire kvinner som samtalepartnarar for staretsen slik at vi skal møte synet hans i ulike situasjonar.

Kapitlet inneheld derfor ikkje berre det mange vil kalle typisk russisk tankegang («Det russiske folk bærer gjerne sin sorg stillferdig og tålmodig, - sorgen trekker trekker seg liksom inn i seg selv og tier» (s. 62), men òg understrekingar av nådens makt: «Han er jo fortsatt i live, for sjelen har evig liv, og selv om du ikke ser ham, er han likevel nær dere» og "Det finnes ikke den synd på jorden som Gud ikke tilgir, bare du angrer oppriktig. Og heller ikke kan mennesket begå en synd så stor at ikke Guds uendelige kjærlighet sletter den ut. Eller tror du at en synd kan være større enn Guds kjærlighet? […] Hvis du angrer, da elsker du også. Og hvis du elsker, tilhører du allerede Gud … Gjennom kjærlighet forsones og frelses alt." (s. 66). Dette får sjølvsagt ein norsk lesar til å tenkje på Sigrid Undsets ord om at inga synd er så stor at ikkje Guds nåde er større …

Rachel, som «gråter over sine barn og ikke vil trøstes, for de er ikke mere til» og «den Guds mann Aleksej» har eg ikkje klart å oppspore.

I Erik Krags biografi "Dostojevskij", kan jeg lese at Anna, Dostojevskijs kone, forteller at det er i hovedsak hennes sorg, tanker om tro og tvil som kommer til uttrykk i Troende bondekoner. Hvor "gamle Rachel" kommer inn i bildet lurer jeg også på. Kanskje en karakter fra litteraturens verden?

Når det gjelder "den Guds mann Aleksej", så kommer det vel kanskje an på hvem de to oppkalte sønnen etter. Her blir det bare spekulasjoner fra min side, men Staretsen sier: "Ja, det var virkelig en stor helgen!" Av helgener med navnet Alexander/Aleksej er det en som skiller seg klart ut, og regnes for den største av dem alle: Sankt Alexander Nevskij. Relikviene hans ligger i Alexander Nevskij-klosteret i St. Petersburg, og Dostojevskij er selv gravlagt på klosterets område.

Ja, det er nok Aleksander Nevskij. Har sett Sergei Eisensteins film om han, til og med.

Ah, gode gamle Eisenstein - mimre, mimre fra studietiden. Nå er det filmen Slagskipet Potemkin jeg er mest kjent med, men det at du nevnte Eisenstein ga meg litt mer lyst til å starte lesingen av Brødrene K. Jeg har i utgangspunktet lyst til å lese brødrene K, men den dystopiske lesesirkelens Ready Player One er så sterkt fengende at jeg haler ut i langdrag å bli ferdig med den! Vil dessuten helst bli ferdig med den dystopiske lesesirkelens bok før jeg gir meg i kast med Brødrene K. Til min trøst (antar jeg), så er leseperioden lang på Brødrene K (og det trengs).