Bokelskere.no

En utlendings blikk på nordisk kultur og natur - kostelig!

En riktig så fornøyelig bok! En utlending som betrakter oss, vår kultur og natur med humor og kunnskap. Når vi ser oss selv utenfra på denne måten, ser vi sider ved vår kultur som er så selvfølgelige for oss, at vi knapt registrerer dem. Reisen foregikk i 1936, men grunntrekkene i Capeks observasjoner er fortsatt gyldige. Kanskje med et unntak. Er den tilliten han bemerker gjennomsyrer samfunnene i Norden, i ferd med å svekkes?

Den tsjekkiske forfatteren Karel Capek rapporterer fra en reise han og «den engstelige sjelen som følger meg (han) både på livets vei og på seilasen mot nord» foretok. Gjennom Danmark, Sverige, med Bergensbanen fra Oslo til Bergen og videre med hurtigruteskipet Håkon Adalstein til Nordkapp. Jeg er imponert over Capeks svært detaljerte og konkrete kunnskaper om den nordiske naturen, planter og dyr, værfenomener og historie. Hans observasjonsevne og hans lette og humoristiske penn.

Jeg elsker Capeks godmodige harselas med oss. For eksempel: «På Det norske folkemuseum fant jeg blant andre ting et pent, gammelt bilde, der Johannes Døperen døper Kristus i en kald, norsk fjord; synd at de ikke også har flukten fra Egypt på ski …» Eller hans treffende beskrivelser: «Men nå har vi disse øyene her igjen, dette tror jeg er øyene til Duuns fiskere; nakne, runde berg, bare litt drysset med grønt. Her er det forferdelig ensomt; muskuløse, fyldige holmer og på dem bare ett hus; bare båt og hav og ingenting mer; ikke et tre, ikke en nabo, ingenting; bare berget, mennesket og fisken. Her behøver man ikke krige for å være en helt; det er nok å livnære seg.»

Hva slags båt er nå egentlig Håkon Adalstein. Det får vi svar på når båten nærmer seg Nordkapp: «… for vi bringer varer til folk; men hilse, det kan vi, for det er nå engang skikken på havet. Men så vidt du vet, i natt har vi stoppet midt i det vide sundet, fordi en mann vinket til oss fra sin robåt; og vi tok ombord en kone som ikke hadde annen bagasje enn en blomsterpotte med en geranium; den slags båt er vi, min herre.» En gang på Hurtigruten kom jeg i snakk med en sveitsisk kvinne som undret seg over at passasjerer stadig gikk av og på dette «cruiseskipet». Men Hurtigruten er kystens riksvei – så lenge det måtte vare!

Jeg nyter forfatterens tegninger! Naivistiske, treffende og sjarmerende. De hornløse kyrne, aldri før har jeg tenkt på at akkurat det er spesielt.

Jeg lander på en meget sterk 5-er og anbefaler jeg denne kostelige lille boken på det varmeste!

PS. Har oppgradert til en 6-er :-)

Hei, Lillevi!
Jeg er ferdig med boken, tror jeg. For dette er for meg en sånn bok jeg må tilbake å bla i av og til. Særlig fordi han ikke bare tegner et bilde av sin reise i ord, men også i treffsikre tegninger. tror det er første gang jeg ser karikaturtegninger av landskap, i alle fall så dyktig utført.Hans fem "strek"tegninger på en av de første sider for eksempel: Ingen som har reist litt omkring i Danmark, kan være i tvil om hvilket land han profilerer med sin sikre tegnepenn.Dette er kunst! Om noen spør meg.
Jeg hadde tenkt å skrive en omtale av boken, men det har du allerede gjort og det så dyktig at jeg ikke drister meg til å si deg i mot på noe punkt. Glad for at du oppgraderte til 6 på treningen. Min var allerede kastet : En klar 6er.
Det eneste jeg kan tilføye er at Capek ble forstyrret i sitt muntre sinnelag han avleverer i denne boken, for sånn cirka midt i reisen ( og i boka) fikk han høre nyhetene om Franco's krigføring i Spania. I Salamanderkrigen mener jeg hans budskap er et varsku om fascismens ødeleggende krefter er i ferd med å voldta Europa. Og nyhetene fra Spania forsterket hans angst for kommende kriger og ødeleggelser. På den bakgrunn synes jeg det er mesterlig av tsjekkeren å holde den lystige tonen boken til ende.
Du var direkte anledning til at jeg fikk lese denne kostelige (dine ord!) boken, så jeg benytter anledningen til å takke deg for innspillet. Et godt eksempel på hvordan bokelskere.no kan være til positiv nytte og hjelp. Takk.

Jeg er enig med deg, dette er en bok man ikke så fort blir ferdig med. Mens jeg leter etter meldingen fra Spania (som jeg ikke klarer å finne igjen), begynner jeg på nytt å «lese» tegningene – de kan leses som en fortelling i seg selv. «Karikaturtegninger av landskap» synes jeg er en knakende god og treffende betegnelse!

Nå er jeg godt i gang med Salamanderkrigen - og det skulle ikke forundre meg om det er Capek selv som har tegnet omslaget på min utgave (Pax 1966). Sært nok er ikke omslagsdesigner navngitt. Den samme streken og noe av den samme underfundige, lokkende humoren.

Salamanderkrigen kom i 1936, samme år Capek reiser til Norden og borgerkrigen bryter ut i Spania. Litt av noen sammentreff.

PS: Ikke begynn å lete, men husker du litt mer bestemt hvor de befinner seg når meldingen fra Spania når dem? Hilsen Den nysgjerrige.

PS.PS. Tusen takk for gode ord.

Lillevi, jeg husker ikke annet enn at jeg leste en beskrivelse av øyeblikket de fikk meldingen. Dette mener jeg var godt beskrevet i en eller annen papirutgave i en av de mange aviser og magasiner jeg tok for meg i påsken. Det jeg skriver "midt i reisen (og i boka) erindrer jeg var å finne i den artikkelen. Hvor presist dette blir kan vi jo bare gjette.
Min utgave av Salamanderkrigen er Bokklubbens fra 1971 som igjen bygger på Gyldendals utgave fra 1937. Min utgave er oversatt av Dagny Gjerdrum og illustrasjoner og omslag er det Jan Kristofori som står for. (Han har en teknikk som sikkert er god nok , men milevis fra Capeks -som du sier- naivistiske strek. ).
Mens vi snakker om Karel Capek: Jeg kom nå på at jeg i 1958 så hans skuespill INSEKTLIV oppført på Rogaland Teater. En spesiell opplevelse (som var gått i glemmeboken hva forfatterens navn angår.) dersom du -eller andre- ser dette teaterstykket oppført på en scene i nærheten, bør dere oppleve den.
Det er du som skal ha takk!

Lillevi, jeg takker for din flotte omtale. Som jeg skal lese ,mer nøye etter selv å ha lest boken. Er nettopp kommet i gang med den nemlig. Og det er deg jeg har å takke for at jeg gikk til anskaffelse av denne boken. Visste ikke om den før du nevnte den i et tidligere innlegg.

Av Karel Capek har jeg lest Salamanderkrigen. En bok som gjorde et spesielt og varig inntrykk på meg.
Så nå altså: En reise til Norden.
Foreløpig hefter jeg meg ved de tre siste linjer av det du her skriver (så leser jeg resten mer nøye når jeg er ferdig med den).
At du anbefaler den og sogar på det varmeste og bruker ordet kostelig teller mye for meg. Såpass at det nok setter fart i lesingen vil jeg tro. Noe som går trått for tiden også hva gjelder annen lesing. Foreløpig sier jeg: "Og takk for dett".

Selv takk, Rolf!
Jeg er enig med deg - venter helst med omtaler av bøker jeg leser eller skal lese. Ønsker å møte boken med et mest mulig åpent sinn.

Skal se du snart er på en oppadstigende bølge hva gjelder leselyst, igjen :-)
De beste ønsker fra Lillevi

Takk, Lillevi!
Har allerede kommet godt inn i boken. Når en forfatter viser slik skrivekunst er det slett ikke vanskelig. Og Capek som tegner?: Aldri har jeg sett Danmark tegnet så gjenkjennelig og overbevisende med så få streker. Med datidens penn og blekk er også dette en stor prestasjon. Han kunne drevet det til noe virkelig stort også som bildende kunstner! Gleder meg til fortsettelsen. Jo, dette er sparket jeg trengte til å komme i lesemodus igjen! Glimrende, Lillevi!