Bokelskere.no

Åh, hvor jeg koser meg. Det ropes og skrikes på virkelig russisk manér, den ene før og den andre etter, dette kjenner jeg igjen fra Idioten, all dramatikken som skildres i hvert kapittel, ja, fra Forbrytelse og straff også. Er det Dostojevskij som utmerker seg spesielt, eller er det russiske forfattere generelt som har dette kjennetegnet med stort drama og høylytte utbrudd? Jeg har begynt på Annen del, fjerde bok, og den har overskriften talende nok: Overspenthet.

Jeg har akkurat avsluttet Menneskene på godset Stepantsjikovo og kan i alle fall slå fast at Dostojevskij er en mester i å skildre heftige og opphetede ordvekslinger - for ikke å kalle det høylydt munnhuggeri. Jeg har lest for lite russisk litteratur til å vurdere om dette er typisk; min smule erfaring med russiske klassikere er at de byr på interessante dialoger, som ofte arter seg som serier av lange monologer.

Brødrene Karamasov har jeg lest en gang for lenge siden, men gleder meg nå til å ta fatt på den igjen - litt på etterskudd.