Bokelskere.no

Troende bondekoner
(første del, annen bok - kap. III)

Dette kapittelet må ha vært svært vondt og vanskelig å skrive for Dostojevskij, og jeg ble rørt når jeg leste det. Vi får høre om en bondekone som kommer til starets Sosima i sorg over sin sønn som døde rett før han fylte tre år.

Kort tid før han skriver dette hadde han selv mistet sønnen sin. Han døde plutselig under et krampeanfall bare tre år gammel 16. mai 1878. Voldsom skyldfølelse over at sønnen hadde arvet hans epilepsi blandet seg med sorgen, og han la selv ut på en pilgrimsferd til klosteret Optina Pustyn sammen med vennen og filosofen Vladimir Solovjov. Der oppsøker han en berømt starets, akkurat som bondekona. Begge guttene het Aleksej.

Takk for påminning om ein viktig episode i Dostojevskijs liv.

I.2.III Troende bondekoner
Kapittel III og kapittel IV står i kontrast til einannan; i det fyrste møter vi «[t]troende bondekoner», og i det andre "[e]n vantro dame". Vi er i utanfor klosteret og møter fleire kvinner som vil sjå og tale med staretsen. Den fyrste, fru Khokhlakova, og den funksjonshemma dottera Lisa, blir her presenterte for oss nettopp i ein samanheng med tru og vantru, og vi skal møte dei seinare. Her er kanskje poenget at vi skal sjå det motsette av det gamle Karamasov representerer? Dostojevskij bruker truleg fleire kvinner som samtalepartnarar for staretsen slik at vi skal møte synet hans i ulike situasjonar.

Kapitlet inneheld derfor ikkje berre det mange vil kalle typisk russisk tankegang («Det russiske folk bærer gjerne sin sorg stillferdig og tålmodig, - sorgen trekker trekker seg liksom inn i seg selv og tier» (s. 62), men òg understrekingar av nådens makt: «Han er jo fortsatt i live, for sjelen har evig liv, og selv om du ikke ser ham, er han likevel nær dere» og "Det finnes ikke den synd på jorden som Gud ikke tilgir, bare du angrer oppriktig. Og heller ikke kan mennesket begå en synd så stor at ikke Guds uendelige kjærlighet sletter den ut. Eller tror du at en synd kan være større enn Guds kjærlighet? […] Hvis du angrer, da elsker du også. Og hvis du elsker, tilhører du allerede Gud … Gjennom kjærlighet forsones og frelses alt." (s. 66). Dette får sjølvsagt ein norsk lesar til å tenkje på Sigrid Undsets ord om at inga synd er så stor at ikkje Guds nåde er større …

Rachel, som «gråter over sine barn og ikke vil trøstes, for de er ikke mere til» og «den Guds mann Aleksej» har eg ikkje klart å oppspore.

I Erik Krags biografi "Dostojevskij", kan jeg lese at Anna, Dostojevskijs kone, forteller at det er i hovedsak hennes sorg, tanker om tro og tvil som kommer til uttrykk i Troende bondekoner. Hvor "gamle Rachel" kommer inn i bildet lurer jeg også på. Kanskje en karakter fra litteraturens verden?

Når det gjelder "den Guds mann Aleksej", så kommer det vel kanskje an på hvem de to oppkalte sønnen etter. Her blir det bare spekulasjoner fra min side, men Staretsen sier: "Ja, det var virkelig en stor helgen!" Av helgener med navnet Alexander/Aleksej er det en som skiller seg klart ut, og regnes for den største av dem alle: Sankt Alexander Nevskij. Relikviene hans ligger i Alexander Nevskij-klosteret i St. Petersburg, og Dostojevskij er selv gravlagt på klosterets område.

Ja, det er nok Aleksander Nevskij. Har sett Sergei Eisensteins film om han, til og med.

Ah, gode gamle Eisenstein - mimre, mimre fra studietiden. Nå er det filmen Slagskipet Potemkin jeg er mest kjent med, men det at du nevnte Eisenstein ga meg litt mer lyst til å starte lesingen av Brødrene K. Jeg har i utgangspunktet lyst til å lese brødrene K, men den dystopiske lesesirkelens Ready Player One er så sterkt fengende at jeg haler ut i langdrag å bli ferdig med den! Vil dessuten helst bli ferdig med den dystopiske lesesirkelens bok før jeg gir meg i kast med Brødrene K. Til min trøst (antar jeg), så er leseperioden lang på Brødrene K (og det trengs).

Skjønnlitteratur kan få en ekstra dimensjon dersom man vet litt om forfatterens liv og levnet. Sånn som her.
Jeg har lest Kjetssas Dostojevskij-biografi, men det er lenge siden, så jeg husker ikke særlig mye fra den. Skal se om det blir tid og anledning til å bla litt i den underveis.

Hvor fant du de opplysningene du nevner?
Jeg går ut fra det finnes mye på nettet både om forfatteren og det han har skrevet.

Det står på s 202 i Peter Normann Waages biografi: Fjodor M. Dostojevskij.