Bokelskere.no

Ja, det er drøyt for å si det mildt. Utgaven ligger på nb.no og av nysgjerrighet foretok jeg et personlig anslag. Solums 3-binds-utgave oversatt av Geir Kjetsaa, inneholder ca. 2. 100 000 tegn, mens Nic. Henriksens utgave havnet på ca. 600 000.

Jeg synes det er grunn til å advare mot akkurat denne utgaven.

Takk skal du ha, Gretemor! Den er en del av en 60-tallsserie som heter Store Klassikere. Jeg pløyer igjennom for å finne ut om jeg skal gå for en ny utgave etterhvert. Så jeg noterer meg tipset og følger med på debatten litt fra siden.

Jeg håper du blir med uansett :)

Jeg tenker at de gamle "møkkabøkene" kan introdusere meg for innholdet, for jeg ser at folk leser dem flere ganger, at de er bøker med dybde og bør kanskje fordøyes i flere omganger, så jeg satser på å bli med for en basisopplevelse jeg kan høyne med noen stjerner senere. :-)
Heller få dem med seg enn ikke! Regner med dere andre kommer til å fylle inn endel hull...

Skal tro om den er gitt ut på De unges forlag? Det er jo ikke så rent få verk som er forkortet og bearbeidet for å tilpasses et nytt publikum, bare tenk på Kiplings klassiker Jungelboken. Jeg tenker som deg at dette kan være en super introduksjon til et verk, men det er klart, til diskusjon i lesesirkelen vil du oppleve forskjellen som fomidabel.

"Du har rett, du skal henges..." Tror jeg skrev det litt lengre opp, Anniken, at den er nettopp det... Hadde aldri hørt om det før jeg fant igjen denne serien blant bøker etter oldemor. Leser også en annen fra serien nå, Quo vadis.

Det jeg reagerer mest på ved disse forkortede utgavene, er at det ikke opplyses om det. Dersom det hadde vært gjort, så hadde det stilt seg annerledes. Da hadde jeg valgt å lese en forkorta utgave, i stedet for å bli lurt til det.

PS. Jeg plukker ikke med meg eldre utgaver av klassikere fra bruktbutikker eller loppemarkeder lenger.

Får tilføye at bøkene kostet meg nøyaktig kr. 0,- og bare 5 minutters leting, ettersom jeg vet hvor arvede bøker ligger lagret... :-P
Alle bøkene i serien sprekker langs ryggen når jeg blar i dem, de sto i mange år i ei stuga i Sverige med sola stormende rett inn på bokhylla. Der var de utsatt for varme, kulde, litt rått når det sto tomt om vinteren og etterhvert både mus og maur, som tilslutt førte til at oldemora mi solgte den hersens stugan på tidlig nittitall. Så det er en grunn til at de ligger nedpakket til vanlig... ;)

Rygger som sprekker er et irriterende og kjent problem. Jeg reparerer de med samme type tape som bibliotekene bruker, (husker ikke hva det heter, men du får kjøpt det i bokhandelen.)

Har ikke kjøpt sånn teip, men bruker en liten styreteip oppe og nede og legger kontaktpapir om ryggen og 5 cm inn på hver perm. På den måten rekker en rull kontaktpapir temmelig langt.

Kontaktpapir var ordet jeg ikke fant i går :) Gjør akkurat som deg.

Helt enig med deg, de syntes visst ikke det var så viktig å opplyse om det på sekstitallet? Det var jo ikke akkurat slik at man kunne google etter beste alternativ da, og de har antagelig aldri drømt om at klassikere skulle få en oppsving... Ja, for det vil jeg påstå de har, blant det uendelige mylderet av nyutgivelser står fortsatt klassikerne sterkt.

Det er sant, vi vil helst bli opplyst om boken er berabeidet eller ikke. Var ikke det vanlig med de bøkene som ble utgitt av Det Beste, hvor inntil fire verk ble utgitt i ett bind?

Ja, jeg har liggende noen av dem... det ser ikke ut til at folk vil ha dem, men i endel har jeg sett det står at de er utdrag av den fulle romanen. Var gamle tiders "teasers" for å vise folk hva de har i vente om de kjøper selve verket. Har fått et par slike gratis en gang på brukthandel. Kan fortsatt ikke motstå en gratistitt...